Skal oppdatere åndsverkloven til dagens strømmesamfunn

Da åndsverkloven skulle revideres for ti år siden, ble det diskutert om det var lov å bryte tekniske sperrer på CDer for å legge musikken over på en mp3-spiller. I dag har vi tilgang på en hel verden av opphavsrettsbeskyttet materiale fra vår egen mobiltelefon, hele døgnet. Det byr på utfordringer for åndsverkloven, som først ble innført i en tid der vi hørte på vinylplater, så på NRK og leste bøker på papir.

Vanskelig tilgjengelig

I går inviterte Kulturdepartementet til innspillsseminar, der ulike deler av bransjen fikk si sin mening om hva de mener er det viktigste endringene som må til i en ny åndsverklov.

I dag er loven vanskelig å forstå både for publikum og de som skaper materiale som blir beskyttet. Kulturminister Thorhild Widvey understreker at selv om den nå skal oppdateres, ligger åndsverklovens grunnprinsipp fortsatt fast.

– Den som skaper et åndsverk har enerett til å råde over verket, og det fremstår verken som umoderne eller urimelig selv i dagens digitale verden, sier Widvey.

Men den nye teknologien skaper utfordringer både juridisk og markedsmessig.

– Vi strømmer og laster ned, lyd og bilde hentes, brukes og deles på nettet og vi forventer høy kvalitet og enkel tilgang til digitale tjenester. Det gir nye mulighet for å skape og distribuere innhold, men også ny mulighet for piratvirksomhet, sier Widvey.

LES OGSÅ: Artistene er rettsløse etter Pirate Bay-kjennelse

Ulovlig strømming

En av de nye tjenestene som har bydd på hodebry for juristene, er Popcorn time. Tjenesten er basert på strømming av piratkopiert materiale, og mens Kulturdepartementet har sagt at det er ulovlig å bruke tjenesten, har andre jurister sagt at du ikke kan straffes for det.

Spørsmålet er hva som egentlig regnes som en eksemplarframstilling, slik det står i loven, når materialet strømmes og ikke lastes ned på din egen maskin.

Rune Ljostad fra Motion Picture Association mener åndsverkloven ikke er teknologinøytral hvis det er lovlig å strømme en piratkopiert film bare fordi eksemplaret som framstilles er midlertidig.

– Det er et inntrykk i allmennheten om at det er valgfritt å betale, og det skyldes fraværet av effektiv håndheving av loven. Vi ønsker en styrking av sanksjonsregimet, sier han.

Roger Schjerva i IKT Norge mener det er bedre å legge til rette for lovlige tjenester enn å jakte på lovbrytere.

– Vi hadde en ungdomsgenerasjon som var i ferd med å bli kriminelle fordi alle drev med piratkopiering. Nå har vi oppdratt dem og de fleste bruker strømmetjenester i stedet, sier Schjerva.

LES OGSÅ: Musikkbransjen har utryddet piratkopiering

Allerede utdatert

Åndsverklovens kapittel om opphavsrett på internett ble oppdatert i 2013. Øystein Flagstad fra Rettighetsalliansen mener denne lovendringen allerede er utdatert, fordi den tar utgangspunkt at vi laster ned filmer og musikk og ikke at vi strømmer.

– Det er ingen grunn til at bruk av ulovlige strømmetjenester skal være mer lovlig enn nedlastning av ulovlig materiale. Lovligheten kan ikke være avhengig av den tekniske løsningen, sier Flagstad.

Han mener at mangel på saker i domstolene tyder på at loven ikke har vært det effektive verktøyet det var ment som å være.

Gro Mette Moen i Forbrukerrådet er opptatt av at det må være tydelig for vanlige folk hva som faktisk er lovlig og ikke.

– Gode, lovlige alternativer er mer effektivt enn jakt på fildelere. Vi mener at en forbruker som handler i god tro, ikke skal kriminaliseres,

LES OGSÅ: Går til retten for å få einerett på bibeltekstar

Må skape inntekter

De fleste av bedriftene og organisasjonene som kom med sine innspill på Kulturdepartementets møte, trakk fram at åndsverkloven ikke er tilpasset dagens digitale virkelighet.

– I dag løper vi etter teknologien, og i forsøket på å innhente den, snubler vi over uklare lover, sier Cato Strøm i TONO.

Alle er enige om at lovens hensikt er både å sikre at de som skaper et verk får betalt, så de kan skape nye verk, og at publikum må få tilgang på verkene på en best mulig måte.

Ifølge Marte Thorsby, daglig leder i IFPI Norge, kommer 80 prosent av inntektene i platebransjen i Norge i dag fra strømmetjenester.

– Da åndsverkloven ble vedtatt i 1961 levde vi i en fysisk verden, der vinyl, kassett og etter hvert CD gjorde det mulig for plateselskapene å sette verdi på den innspilte musikken. I dag ser nye muligheter i strømmetjenestene, men vi er avhengige av at de også skaper inntekter.

Kulturdepartementet samler nå inn innspill fra bransjen, og forslag til ny åndsverklov blir sendt ut på høring til høsten.