Regissør mener vi må kunne le av Gud

– Jeg har heldigvis ikke blitt kidnappet av en gjeng med nonner, sier Jaco Van Dormael og ler tørt.

Den belgiske regissøren skjønner at noen kan reagere når de hører hva hans nyeste film handler om. I Det helt nye testamente­ er nemlig Gud en maktsyk og hevngjerrig fyr som bor i en leilighet i Brussel der han terroriserer folk ved hjelp av datamaskinen sin. Filmskaperen mener likevel at du må være ganske dum for å faktisk bli støtt av den.

– Guden i filmen ligner ikke på en gud som noen tror på. Det er en oppdiktet gud, sier Van Dormael.

– Noen folk spør om jeg ikke er redd. Men hva skulle jeg vært redd for? Dette er en komedie, et surrealistisk eventyr.

LES ANMELDENSE AV FILMEN: Lukkast å stille nokre gode spørsmål midt i all harselasen

Tror ikke

Van Dormael er oppdratt som katolikk, men selv tror han ikke på Gud.

– Min styrke kommer fra tvilen. Jeg liker å stille spørsmål. Selv om jeg ikke har et svar, er det fortsatt magisk å leve. Og jeg vet at jeg ikke får svar på livets mysterier, og derfor trenger jeg ikke dikte et, heller.

– Hva er de viktigste spørsmålene du stiller i Det nye testa­mentet?

– Hva gjør vi med livene våre? Er jeg fri nok? Hva er kvinnens plass i samfunnet? Og hvordan skal du å unngå å være redd? Det siste er kanskje det viktigste.

LES MER: Sobert om skjult sorg

Viktig å le

Ideen til Det helt nye testamente kom da Jaco Van Dormael og medforfatter Thomas Gunzig prøvde å få hverandre til å le. Den første tanken var: Hva om Gud eksisterer og lever i Brussel? Og hva om han har en kone og en datter som ­ingen vet om?

– Vi begynte å skrive samtidig som barn marsjerte med kors i gatene i Paris for å demonstrere mot at homofile skulle få lov til å gifte seg. Det var veldig merkelig og skremmende, forteller Van Dormael.

Da de klippet filmen, ble det franske satiremagasinet Charlie Hebdo angrepet av terrorister.

– Plutselig ble religionen en del av livene våre, religion som ble brukt som maktmiddel, sier regissøren.

Dominerer med frykt

Gud, slik han framstilles i filmen, har mye til felles med terroristene, mener Van Dormael.

– Han bruker vold, og prøver­ å dominere folk ved hjelp av frykt. Gud terroriserer familien­ og ­folket og vil være sjefen. Men han gjør ikke noe med makta han ­besitter, han vil bare ha makta, sier Van Dormael.

– Er filmen en slags protest?

– Nei. Jeg vokste som sagt opp som ­katolikk, og i den kulturen er fortellingene fra Bibelen noe alle kjenner. Men de fleste religioner er laget av menn, for menn. Kvinnene er veldig fraværende. Jeg prøver å se for meg hva som vil skje dersom kvinner får en sentral plass.

Får disipler

I Det helt nye testa­mente er det Guds ti år gamle datter Ea som får en viktig rolle. Hun trosser farens fryktregime, og etter tips fra storebror JC, begynner hun å skaffe seg egne disipler.

– Disiplene er folk som tror at verken livet eller lykken er ­laget for dem. De ventet på lykken, men den kom aldri, og dermed har de satt seg selv i et fengsel. Men Ea åpner dette fengselet og setter dem fri, sier Van Dormael.

– Hennes budskap er at du kan gjøre det du vil med livet ditt. Du kan velge et liv som ikke er i livenes svar på Ikea-katalogen.

Sender døds-sms

For å ta makta fra den diktatoriske ­faren, sender Ea alle mennesker på ­jorden en sms der de får ­beskjed om nøyaktig når de kommer til å dø.

– Jeg vet at jeg oppfører meg som jeg er udødelig, som om jeg har to eller tre århundrer igjen å leve. I filmen blir hvert minutt dyrebart fordi folk vet når livet ender. De slutter å gå på jobb, og vil ikke lenger ha dårlige liv. De gjør det de syns er best for dem. Ikke fordi de tror de kommer til å havne i paradis, men fordi paradiset er her og nå, sier Van Dormael.

– Tror du at det ville vært bedre å vite når livet er over?

– Personlig foretrekker jeg å ikke vite det. Men alle kjenner folk som har fått beskjed om at de har seks måneder igjen å leve. Plutselig blir livet mer dyrebart.

LES MER: Her finner du alle Vårt Lands anmeldelser.

Annerledes med Allah

Jaco Van Dormael har foreløpig fått få negative reaksjoner på filmen. I hjemlandet Belgia fikk han støtte fra kirken.

– De sa at det er bra å se filmen, fordi den stiller spørsmål som egner seg for samtale, sier filmskaperen.

– Men hvis jeg hadde laget en film der Allah bodde i en leilighet i Ankara, ville det nok vært annerledes. Da ville jeg ikke gitt noen intervju. Da ville jeg vært død.

– Er vi for redde for å lage ­humor om religion?

– I Belgia er det ikke noe problem, men jeg ble intervjuet via Skype av en russisk journalist, som var mer nervøs for hvordan folk kom til å reagere. I Russland kan du havne i fengsel for blasfemi. Så jeg er glad for at jeg ikke satt meg på flyet til Moskva.

Må le av Gud

Van Dormael mener det er viktig å kunne le av religion, også hvis du er troende selv.

– Jeg tror latter og humor tillater deg til å se ting i et annet lys, sier Van Dormael.

– Vi kan le av kjærligheten, av livet og av døden. Derfor må vi også kunne le av Gud. Det er umulig å drepe noen når du ler.