Petter Dass som superhelt – i rock'n roll-versjon

I presentasjonen av den nye tegneserieboken om Petter Dass loves det fyll, heksebrenning, trollskap og alt man kan tenke seg av en ekte helgelandsk tegneserie.

John S. Jamtli startet prosjektet sammen med kollega Vegard A. Skogmo i 2014, og nå har det blitt bok der 12 tegnere bidrar med sine historier.

– Er dette et forsøk på å rive Petter Dass ned fra sokkelen?

– Slett ikke, men dette er en Petter Dass som ikke er gjengitt historisk korrekt. Vi har brukt sagntradisjon, hans egne skrifter og historier om dikterpresten – og vi har knyttet ham opp mot lokal folketradisjon. Men vi har modifisert og tilpasset, og her er det selvfølgelig mye fri fantasi, sier Jamtli.

12 penner

Tegneserie-historiene som ble lanserte i 2014, har til nå bare vært tilgjengelige gjennom en app. Syv av historiene er med i boken.

LES MER: Petter Dass skremmer samer og troll

– I tillegg har vi bygget videre og samlet 20 historier, forteller Jamtli.

De har brukt materiale fra folkeminnesamleren Ole Tobias Olsen, som blant annet beskriver skrønemakeren Nils Jamtli, som slåss med draugen.

– Nils Jamtli er en historisk person, faktisk en av mine forfedre. I tegneserien har vi byttet ham ut med Petter Dass. Historien går ut på at draugen advarer Petter Dass om en malstrøm han er på vei inn i. I en litt forfyllet tilstand ignorerer han advarslene, slår mot draugen, og havner i malstrømmen. Men det går bra til slutt, forteller Jamtli.

LES MER: Tegneserie-superhelt går til filmen

Svartebok

Han deler fremstillingene av Petter Dass inn i tre kategorier.

– Vi har den kristne versjonen om dikterpresten som grenser til å bli helgen. Så har vi den lokalhistoriske, som viser en tvilsom fyr som var hard på skatteinnkrevingen. Til slutt har vi svartebokspresten som har kontroll over fanden, gjennom en svartebok han fikk i Wittenberg. Det er den versjonen vi står nærmest, men vi bruker materiale fra alle tre og lager vår egen rock'n roll-versjon. Gjennom denne boken manipulerer han djevelen og bruker ham som redskap i kampen mot skrømt og mørke makter, forteller Jamtli.

Han har vært i kontakt med flere Dass-kjennere og har selv et nært forhold til Petter Dass-museet på Alstadhaug. De skal også besøke museet for å presentere prosjektet gjennom utstilling og foredrag.

Utstilling

For tegnerne har Petter Dass vært en kilde til inspirasjon.

– Men vi er kanskje litt lei av dikterprest-ikonet, og legger ikke skjul på at vi gjør litt narr. Men vi vil være rause, og tegningene er inspirert av både Karl Erik Harr og Gustav Vigelands fremstillinger av Dass. Vi viderefører på en måte Vigelands skulptur av dikterpresten i kamp med djevlene, mener Jamtli.

Samtidig med boken lanserer de også et Petter Dass-mobilspill.

– Der er bygget opp rundt et av de mest kjente sagnene, der han rir på fandens rygg til København, forteller Jamtli, som håper å presentere Petter Dass for et nytt og ungt publikum.

Faust

Litteraturprofessor Jon Haarberg plasserer Petter Dass-tegneserien inn i den litterære superhelt-tradisjonen.

– Grepet er å bytte ut en konvensjonell superhelt med en person fra litteraturhistorien – og i dette tilfelle fra Helgelandskysten. Det er en frisk kombinasjon, og her er det klare referanser til Goethes Faust, som inngår en pakt med djevelen. Men her tar superhelten innersvingen på de mørke kreftene og kommer seirende ut, mener Haarberg.

– Formspråket er tradisjonelt, med overdrivelser og en fremstilling som heller mot vold og vulgariteter, men uten å sjokkere, mener han.

Patriarkalsk

Haarberg forteller at vår oppfatning av Petter Dass er preget av Welhavens fremstilling av Petter Dass fra 1856, som plasserer ham inn i sagntradisjonen, men i en nasjonalromantisk innpakning.

– Dikterpresten var ikke spesielt frodig og folkelig som teolog. Herre Gud, ditt dyre navn og ære er blitt selve portalen til salmeboken, og kan ikke fornærme noen. Men i andre skrifter truer han med svovel og fortapelse, sier litteraturprofessoren.

– Han var mann av sin tid, og det patriarkalske synet han representerte ville ikke vært særlig gangbar teologi i dag.