Gjennom en gang, forbi et kjøkken, rundt en sofakrok og brått til høyre – der ligger hulen, frimerkehulen. John Møyholm har samlet frimerker så lenge han husker – fra han var sju, er et anslag. For ti år siden begynte han å samle med presisjon, det vil si spesielle motiver, så spesielle som mulig. Nå er det Paulus på frimerke, samlingen skal på utstilling til høsten. Rundt 1000 i alt, han mangler ett. «Det er litt for stort til lommeboka», som han sier. Foreløpig. For med frimerker vet en aldri – plutselig en dag ligger det der, av ren vanvare. Det bare dukker opp. Her ligger spenningen.
Bibelske motiver
– Paulus? Det var ikke det første som ville falt meg inn ...
– Siden jeg er kristen, troende - jeg tilhører Filadelfia, Oslo - begynte jeg først å samle merker med bibelske motiver: Personer, steder, hendelser, skriftsteder. Det tok overhånd, det var så mye at det ble vanskelig å håndtere. Da jeg skjønte at her er poenget å finne en nisje, så liten som mulig og likevel med et rimelig tilfang, landet jeg på Paulus. Jeg var fasinert av ham, en stor person. Men fantes det frimerker ...? Det gjorde det, fra hele verden. Tyrkia, Italia, Hellas, Midtøsten, ikke minst. Og de er her nå, sier han og klapper på samlingen som om det var en god venn, selv kaller han det «utstillingen».
– Og det finnes ikke blanke ark?
– Nei, ikke her. Jo, det er dette ene, 1921 fra Malta. Det er sjeldent, og for dyrt for meg.
– Det vil si?
– Rundt 10.000 kroner.
Uenige om Paulus
Det finnes en nordisk klubb for religiøse motiver, der var han styremedlem. Han kjenner til en Paulus-samler i Sverige, en prest. De har møttes, er vel forlikte, men det kan vanke uenighet om tolkninger. Det hører med når man stiller ut, frimerkesidene akkompagneres av tekster, opplysende tekster og «meningstekster». Det er det som gjør det til en utstilling, ikke bare en samling.
– Jo da, presten og jeg blir ikke enige om alt, han mener noe, jeg mener noe annet.
– Som for eksempel?
– Om Paulus sitt liv. Ett poeng: Da han var ute på misjonsreise – reiste han bare med Barnabas, eller reiste han med og hadde beskyttelse av romerne? Jeg mener det siste, selv om det ikke finnes belegg for verken det ene eller det andre. Men jeg tenker som så at han dro jo ikke over de farlige Taurusfjellene alene, det ville være farlig – røvere og alt det der. Jeg tror han hadde med seg romere, han var tross alt romersk borger. Og var kanskje beskyttet av en legionær.
– Og det gjenspeiles i utstillingen?
– Ja, det er jo sånne diskusjoner som gjør det spennende.
– Så det handler om å bli «best» på Paulus, eller hva en nå måtte samle på?
– Ikke best, men god.
Pause.
– Sannsynligvis vil jeg bli best på Paulus.
– Det vet du?
– Ja.
LES OGSÅ: «Dette er de nye satanistene»
James Bond
Han drar frem kasser og album, grafser i poser og roter i pappesker.
– Ja, sånn er det, sier han. – Det ligger masser her som venter på å bli sortert og systematisert. For jeg samler jo bredt også. Jeg samler generelt, hvilket land som helst og alt som har med Bibelen å gjøre – og så dukker det oppe et lite tema jeg får lyst til å forfølge, da. Så er det i gang.
– Og neste tema?
– Jeg driver og fantaserer om å lage en samling med James Bond. Ikke bilder av James Bond, men motiver fra stedene han har vært, finne merker fra det tidspunktet da han var der. Han var jo rundt omkring i hele verden. Jeg fasineres av filmene hans. Det hadde vært moro.
– Ser en i hyllene her, kunne en være fristet til å si at du alltid har samlet, helt siden Jesu tid ...
– Ha, ha, ha, ha ... ja, du kunne mene det.
– «Den første kjærligheten», hva var det?
– Jeg husker i hvert fall 1970, da kom det ut en fin norsk serie, norsk naturvern. Det er de peneste merkene jeg har sett, tror jeg. Fremdeles. Det er håndverket, motivet, måten det er tegnet på, pluss at det vekker gode minner fra barndommen. Broren min er forresten også storsamler. Vi sier at det er en familiesykdom - det å ikke ha system på ting. Hos ham finner du også kasser med frimerker i skuffer og skap, som han ikke har helt styr på. Det samme her. Jeg vet aldri hva jeg finner når jeg begynner å rote ... en kjøper jo samlinger billig, for å finne det lille ekstra. Og det er store øyeblikk.
LES OGSÅ: – Ikke bruk god tid før du kjøper kunst
Som en andakt
– For en som samler bibelske og religiøse motiver, der må jo Vatikanstaten være en gullgruve. Tror du Paven bruker frimerker til å forkynne for all verden gjennom å spre disse små lappene med «troende» motiver?
– Jeg kunne jo håpe på det. Problemet med emnet religion på frimerker er at det har blitt veldig kommersielt, «spekulative frimerkeland» utnytter både det og alle former for motivfrimerker. Det gjør det vanskelig for samlere. Når det gjelder dette med trosmotiver, kan jeg fortelle at jeg var og holdt et foredrag litt før jul her – om juleevangeliet på frimerker. Det var dørgende stille i salen, andektig og respektfullt. Som en sa - «det ble som en andakt».
– Det var det fint å kjenne på?
– Det kan hende det sådde noe, jeg vet ikke ...
LES OGSÅ: «Rydd i bokhylla - og få vite hvem du er»
Gjemmer jula
– Det har slått meg: I Norge har vi gitt ut julefrimerker gjennom flere tiår, men det er uhyre lenge siden det var noe direkte kristent motiv – det nærmeste er noen snøkirker?
– Det stemmer. Jeg tror de siste var Jesu fødsel, bebudelsen og tilbedelsen – motivene var hentet fra den gamle stavkirken i Ål i Hallingdal. Det var i 1975.
– Er ikke det litt rart?
– Jo, jeg prøver å ta det opp i de fora jeg vanker. Jeg skriver litt om det, også, fra tid til annen. Det har nok med den norske trenden til å usynliggjøre troen å gjøre. Du kan sammenligne andre religioner - de går på barrikadene for sin tro. Mens vi kristne står med bøyd hode og vil ikke snakke om tro i det hele tatt. Jeg mener den kristne tro må ha naturlig plass i det norske samfunn. Og at også det avspeiles på ting vi omgir oss med.
– Som på frimerker?
– Absolutt.
Kunst, for all del
– For mange er frimerker forbundet med kunst, enten er frimerket i seg selv et lite kunstverk, radieringskunst av øverste skuffe - eller så er det avbildninger av kunstverk. En som samler «religiøst» vil møte kunsten på den måten?
– Ja, jeg er fasinert av disse kunstverkene. En av mine favorittmalere er El Greco, som har laget masse bilder med kristne motiver. Mens mitt desiderte favorittmaleri er Barnet Samuel i bønn av Sir Joshua Reynolds, avbildet på et julefrimerke fra Australia i 1957.
– Hvis jeg skulle sette meg ned nå, starte med en frimerkesamling, hvilken lille nisje er «ledig»?
– Ja, det er uendelig. Men jødenes historie er ikke et utbredt samlerområde – jeg har faktisk aldri hørt om det. Ta et av temaene - for eksempel historien rundt løvhyttefesten, utgangen av Egypt, hva med historien om Isak og hans sønner som ble Israels tolv stammer? Eller frimerker som er stemplet på hjemstedet du kommer fra. Her er det mye moro. Barn må starte bredere, det må være noe en er opptatt av. Synes en seilbåter er fint, ja, så start for all det der.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Klaustrofobi
Så sitter jeg altså her på en stol i frimerkesamlerens hule, ikke fremmed for tanken om å bli tatt av et ras, trøster meg med at frimerker er lette saker?
– Du får ikke klaustrofobi?
– Nei. Svigermor lurer på om jeg ikke har nok, nå. Men sånn spør en jo ikke en samler. Det besvares ikke. Det er jo nettopp det som er så fascinerende – at en ikke har kontroll.
Utenfor døra sitter kona Hanne og hører på samtalen. Om hun samler? Svar: Litt på dyr.
Innenfra hulen lyder:
– Jeg glemte forresten å nevne at jeg har et frimerke i ekte sølv, utgitt på Malta i forbindelse med Paulus 2000-årsjubileum.
Hermed notert.
