Forbereder stavkirker 
på klimaendringene

Skoger gamle kirke i Drammen har vært pilotprosjekt for å undersøke hvilken risiko fremtidens klima vil medføre for stavkirkene. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har undersøkt kirken for å avdekke riktige tiltak for vedlikehold av kirkebygget fra 1200-tallet.

Annika Haugen, sivilingeniør og leder for bygningsavdelingen ved NIKU, forteller at de satser på å gå igjennom halvparten av stavkirkene våre i år, og resten neste år.

– Vedlikehold av bygninger som dette blir stadig mer viktig på grunn av den økte fuktpåvirkningen. Enkle tiltak tilpasset hver enkelt kirke kan gjøre mye. Ett av forslagene våre for Skoger gamle kirke, er å montere takrenner, noe som ikke har vært gjort tidligere, sier Haugen. Hun gjennomfører prosjektene sammen med malerikonservator Tone Olstad.

LES OGSÅ: Bare en av seks frykter klima mest – religion topper

Opplæring

Haugen sier det er et nøkkelspørsmål, og en utfordring, å få passe luftfuktighet inne i kirkene.

– Fukt i bygningene kan blant annet føre til økt biologisk vekst, mugg og soppskader. Samtidig vil for intens elektrisk oppvarming senke fuktigheten, slik at treverket blir for tørt og tar skade av dét. Faktisk var det bedre vilkår for treverket med de gamle vedovnene, men de er jo gått ut på dato.

Annika Haugen sier forvaltere som står for vedlikeholdet av de enkelte kirkene må læres opp til hva de skal se etter, og eventuelt foreta seg, hvis det er bygningsmessige ødeleggelser på gang.

– Ikke minst når det gjelder riktig innetemperatur, sier prosjektlederen.

LES OGSÅ: Fire av ti kirkebranner påsatt

Vann og fukt

Oddbjørn Sørmoen er direktør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Før det har han jobbet 17 år hos Riksantikvaren. Han bekrefter at klimaendringene er en stadig større trussel mot de gamle kirkene våre.

– Ekstremvær er en trussel, også mot gamle trebygninger. Ikke minst gjelder det 700-800 år gamle stavkirker. Fremdeles vet vi ikke nok om dette, men vi er i gang med å finne ut mer, sier Sørmoen.

– Er norske trekirker spesielt utsatt?

– Vi har et tøffere klima i Norge enn i de fleste andre land. Det har likevel vært flommer i flere byer i Sentral-Europa, hvor kirkebygg, som gjerne ligger utsatt til nær elvene, er blitt hardt rammet. Vann og fukt er en trussel mot slike bygg, enten det er snakk om kirker i Praha, som til fulle har opplevd dette, eller kirker i Gudbrandsdalen, hvor mye nedbør gjør at bekker vokser til elver.

I 2013 lagde KA en tilstandsrapport hvor det blant annet ble fokusert på vannavrenning ved gamle kirker. Klimaendringenes innvirkning på kirkebygningene vil også være tema på en konferanse i Narvik 21. og 22. september.

– De gamle kirkene er et felles eie, og dermed også et felles ansvar. Stavkirkene er i tillegg en viktig verdensarv, sier Oddbjørn Sørmoen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kurs hos Riksantikvaren

Kirke­verge i Lomen stavkyrkje i Valdres, Elisabeth Myhre, synes det er fint at det nå blir tatt initiativ for at gamle stavkirker, som den hun selv er verge for, ikke skal forfalle. Hun ønsker forskerne fra NIKvelkommen til Valdres.

– Jeg har jo ingen faglig kunnskap om dette selv. Faktisk skal jeg på et kurs hos Riksantikvaren denne uka, og regner med at klimaspørsmålet vil bli tatt opp der.

Når det gjelder å finne en ideell innetemperatur i gamle kirker, har dét aldri vært et tema i Lomen stavkyrkje.

– Kirken blir ikke varmet opp, siden den bare er i bruk noen uker om sommeren. Skulle forskerne finne ut at den trenger en jevnlig oppvarming, er ikke det utgifter jeg ser at vi kan dekke.