Noen å speile seg i

Etter at «de skamløse jentene» inntok den offentlige debatten i fjor, har mediene snakket om en «bevegelse»: Unge kvinner med minoritetsbakgrunn har for alvor inntatt den norske samfunnsdebatten.

VOKS er ikke forbeholdt unge kvinner, men er født ut av et ønske om å bringe minoritetsstemmer til torgs. Den første utgivelsen «Søsterskap» ble sluppet i mai. Vi møter redaktør Teuta Dibrani og nestleder Liridona Qaka på Stortorvet, på vei fra et møte med UngOrg. Det er mye som skal ordnes når man bygger opp et tidsskrift fra bunnen av.

Tomrom

– Det har betydd mye at andre kvinner med
minoritetsbakgrunn har våget å være synlige i offentligheten, sier nestleder i VOKS, Liridona Qaka. Foruten de nevnte «skamløse jentene» trekker hun fram filmskaper Iram Haq og Ap-
politiker Hadia Tajik som personlige forbilder.

– Samtidig har vi kjent på et tomrom. Vi har manglet rollemodeller innen akkurat vårt felt,
litteraturtidsskriftet, noe som også har vært en motivasjon: Hvis man ikke har noen å speile seg i, kan man likevel være et speil for andre, sier Qaka.

Sister-hood

En inspirator initiativtakerne til VOKS også trekker fram, er Deeyah Khan. Khan er kjent som artist og regissør, men er også grunnleggeren av nettmagasinet Sister-hood. «Alt jeg har gjort», sier Khan i et intervju med VOKS, «har jeg gjort i irritasjon og frustrasjon over at noe ikke har eksistert».

Khans Sister-hood har som formål å sette søkelys på kvinner med muslimsk bakgrunn.

– Det er viktig og inspirerende at Sister-hood finnes, sier VOKS-redaktør, Teuta Dibrani.

– Vi ønsker likevel å være
en enda bredere plattform. Ordet «søsterskap» sier mye om hva
vi er opptatt av, men er bare
ett av mange temaer vi vil ta for oss.

– Vi skulle gjerne hatt flere mannlige bidrag til «Søsterskap», legger Dibrani til.

LES OGSÅ: Tidsskriftene kan redde kulturjournalistikken

Religion og feminisme

Foruten intervjuet med Khan, byr «Søsterskap» blant annet på skjønnlitterære bidrag – og en anbefaling av Sekulær feministisk front (SeFF).

Organisasjonen har engasjert seg for minoritetskvinners likestillingskamp, og er et initiativ fra blant annet Hedningsamfunnet.

Den muslimske feministen og samfunnsdebattanten Bushra Ishaq har tidligere uttalt til Vårt Land at hun opplever SeFF som en opposisjon mot islam.

– Kan ønsket om nøytralitet forhindre virkelig mangfold?

Dibrani svarer med et eksempel:

– En av bidragsyterne spurte oss hvorfor vi ikke bare kalte den første utgaven for «Feminisme». Men vi har vært bevisste på at en slik tittel ville sendt et mer entydig politisk signal. Temaet «Søsterskap» favner også dem som av en eller annen grunn ikke ønsker å kalle seg feminister, sier Dibrani.

– Når konseptet vårt er at minoritetstemmer skal få komme til orde med sine historier, er det klart at religiøse minoriteter er en del av det, legger Qaka til.

– Det gjelder selvfølgelig den muslimske minoriteten, men like gjerne hinduer eller kristne, sier hun.

LES MER: Muslimer må selv ta kampen mot religiøst motivert kvinneundertrykkelse

Litteratur

Navnet VOKS kan leses som en fornorsking av det latinske ordet «vox» som betyr «stemme» eller «uttalelse».

Dibrani og Qaka har bakgrunn i henholdsvis forfatterstudiet i Bø og allmenn litteraturvitenskap. Litteraturen ble dermed et naturlig utgangspunkt for tidsskriftet. Utover en felles interesse for litteratur, påpeker Dibrani at også redaksjonsmedlemmene har svært ulike bakgrunner.

– Som redaksjon har vi ikke en agenda om å flagge våre personlige meninger, men å være en plattform på tvers av religion, etnisitet og politikk. Målet vårt er å få frem nyansene ved det å være flerkulturell, sier Dibrani.

LES OGSÅ: Tidsskrift set dyra på dagsorden