Eldre savner gamle sanger

Den tradisjonsrike strengemusikken stod sterkt i frimenighetenes musikkliv, fram til den mer moderne lovsangen tok mer og mer over fra midten av 1990-tallet. Nå er det flere av de som er over 60 år som sier de savner den tradisjonsrike strengemusikken.

I Halden er sangevangelistene Torhild Dramstad (62) og Stein Vidar Lund (66) stadig på farten med gitarer og tradisjonelle kristne sanger.

– Vi reiser ganske mye rundt, ja. Menighetene i byene er ikke så interessert i musikken vår, der er det lovsang som gjelder. Men på de mindre stedene er det stadig forespørsler, forteller Torhild Dramstad.

Makkeren Stein Vidar Lund har vært sangevangelist fra han var tidlig i 20-årene. Sammen har han og Torhild Dramstad 53 sanger på repertoaret, fortrinnsvis sanger som sistnevnte sier har overlevd flere generasjoner. Det er snakk om det hun kaller himmelsanger, bønnesanger, innbydelses- og vekkelsessanger.

– Jeg mener disse sangene fremdeles bør ha sin naturlige plass i menighetens sang- og musikkliv. Det er også responsen hos de vi synger for, sier hun.

Korsang på Betania Rygge.

Foto: Erlend Berge

Fremmedgjort

Professor i musikk ved Universitetet i Agder, Per Kjetil Farstad, mener den tradisjonsrike strengemusikken er utdatert og fremmed for dagens lovsanggenerasjon. Han sier at strengemusikken, som lenge var pinsebevegelsens, Frelsesarmeens, bedehusenes og andre lavkirkelige forsamlingers felleseie, har lite til felles med den moderne lovsangen – som i stor grad fokuserer på den personlige relasjonen til Gud. På samme måte som unge kan oppleve strengemusikken som fremmed, kan også de eldre oppleve den moderne lovsangen som fremmed, mener Farstad.

– Det er likevel små grep som skal til før lovsangen kan favne også eldre, hevder Farstad.

Per Kjetil Farstad skulle gjerne sett at dagens unge, i tillegg til å skrive lovsanger, ville skrive nye «strengemusikksanger» – altså evangeliserende sanger, sanger om omsorg og trøst, læresanger, apostoliske sanger, sanger med profetisk innhold, gledessanger, sanger om Guds kjærlighet, sanger om Guds fred - ja, til og med klagesanger.

Farstad minner om at musikkulturen i menighetene alltid har vært gjenstand for forandring, og at synet på hva slags stil som har vært akseptabel som et tjenelig uttrykksmiddel, har variert ut i fra vår musikalske oppdragelse, hva vi liker og hva vi kan godta.

– Når musikken forandres kan det bli en trussel for mange. Spesielt i den eldre generasjonen, mener Farstad.

Stort behov

Oddny Omdal var på 1960 og 70-tallet med i søskenduoen Milly og Oddny, som spilte strengemusikk på sin helt spesielle måte, med utspring i Tabernaklet i Bergen. NRKs musikkjournalist Bård Ose vokste opp i samme strøk, og har tidligere sagt til Vårt Land at han var stor fan. Søstrene «konkurrerte» med strengemusikkutøvere som Flekkerøyguttene, Kjell & Odd og Marit & Irene. Fremdeles synger søstrene i en del menigheter, og Omdal er ikke i tvil om at de dekker et stort behov.

– Det er helt klart et behov for flere sang- og musikkstiler i menighetene. Folk kommer til oss og sier de har lengtet etter å høre og synge de eldre og gjenkjennelige sangene. Det er som et sug: De sier syng den, og den!

Hun sier det også er yngre mennesker som savner de tradisjonelle sangene.

– Det er trist hvis den oppvoksende slekt mister denne sangskatten, sier Oddny Omdal.

Behov: Oddny Omdal mener det helt klart er et behov for flere sang- og musikkstiler i menighetene. Foto: Privat

Utenfor

For en del år siden var Omdal med på å starte en sanggruppe for voksne i menigheten i Kvinesdal, hvor nettopp denne musikkformen ble ivaretatt, slik at folk i menigheten som hadde slik musikk i blodet kunne være med å bruke denne skatten. I dag er hun aktiv i Filadelfia i Kristiansand, hvor den mer moderne lovsangen er dominerende. Noen ganger opplever hun et tett nærvær av Gud i lovsangen, andre ganger kan det bli veldig repeterende og ensidig.

Hun opplever også at den eldre musikkformen blir ivaretatt, hovedsakelig på søndag kveld i Filadelfia og på de faste formiddagstreffene.

– Det er ikke et enten eller, men et både. Vi må respektere at vi har ulike musikalske hjertestrenger, sier Oddny Omdal.

Utenfor

Professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo , Hallgjerd Aksnes, studerte medisin i tre år før hun begynte med musikkstudier i stedet, og er særlig opptatt av musikkens helsebringende virkning. Hun har stor forståelse for at det kan oppleves som et betydelig tap dersom en musikkform man har vokst opp med, og som er blitt en viktig del av ens egen identitet, forsvinner.

– Musikk kan ha en sterk estetisk og helsefremmende kraft, den virker inn på både ytre fysiske bevegelser og indre psykologiske reaksjoner. Når en musikkform man er glad ikke lenger finnes i et miljø man tilhører, kan man fort føle seg utenfor, sier Aksnes.

Tradisjonell sangbok: Fremdeles er det enkelte menigheter som benytter den tradisjonelle kristne sangboken Schibboleth. Foto: Erlend Berge

LES OGSÅ:

· Hos Skagenmaler Anna Ancher stod Darwin og Bibelen side om side

· En av verdens fremste fiolinister spør: Kan vi egentlig lære noe av holocaust?

· Orgelklubbene for unge har god tilstrømming. Nå melder også den eldre garde seg

---

Strengemusikksanger

• Tradisjonelle kristne sanger som er blitt spilt på bedehus og fortrinnsvis i andre frikirkelige sammenhenger gjennom generasjoner, men som er blitt stadig mer fraværende – ikke minst på grunn av lovsangbølgen på 1990-tallet.
• De mest populære sangene til sangevangelistene Torhild Dramstad og Stein Vidar Lund: «Ordet om korset», «I himlen er det mange rom», «Kom inn til oss Jesus».

---