Hyllestalbumet til Jimmie Rodgers, Any Old Time (2004), ble Grammy-nominert, men 60-åringen med de gode og samfunnsbevisste sangene har stort sett befunnet seg utenfor de store scenene. At New York Times tidlig skrev: «At his frequent best, he's already a star», og andre kalte ham «the new Dylan», førte ham ikke frem fra gjemselen i pubene og småklubbene. Likevel kompromisset han aldri med folk-country-stilen han fremdeles er en eksponent for. Derfor tittelen Compromised.
LES OGSÅ: Ikke lett å snakke åpent om religion på norsk
Kritisk blikk
Med sin litt nasale stemme, et sårt munnspill, og et halvakustisk og slentrende komp, fortsetter han å riste ut av ermet låter man aldri blir lei av. I «Welcome The Rolling Stones» tar han et oppgjør med den myteomspunne romantiseringen av bandets konsert i Altamont i 1969, som endte med at en publikummer døde. På «You'd See the Things That I See» er det John Lennons beskrivelse av sitt første møte med Paul McCartney som får unngjelde: «He could be as good as me, so think about how far we could go». Allerede på det andre albumet, Jackrabbit Slim (1979), festet Forbert sitt kritiske falkeblikk på musikkbransjen, i det som skulle bli hans eneste store hit, «Romeo's Tune».
Låten var dedikert Forence Ballard i The Supremes, som hadde dødd tre år tidligere. Forbert mente det var fordi hun var blitt dårlig behandlet av musikkbransjen, og at hun langt i fra var den eneste. Når han 36 år senere fortsetter å ta nakkegrep på en bransje som aldri har omfavnet ham, er det likevel med vidd og visdom, ikke bitterhet.
LES OGSÅ: Julekrigen er avlyst
Startet på gata
Gutten som startet som gatesanger på Grand Central Station i New York midt på 1970-tallet, var for sent ute til å kunne dra veksel på det folk-hegmoniet Woody Guthrie og Bob Dylan hadde bygd opp i Greenwich Village. Lille, dyktige Steve Forbert forsvant i lydbølgene fra The Ramones og andre post-punkere. Likevel greide han gradvis å etablere seg som en respektert, men ikke særlig berømt, låtskriver og trubadur. Slik tilfelle også har vært med John Prine, John Hiatt og Guy Clark.