Minnes de mørke sidene av dansk-norsk historie

Neste år markeres 100-årsjubileet for Danmarks salg av De Vestindiske øyer til USA. De tre karibiske øyene, nå kjent som De amerikanske jomfruøyene, har i den anledning gitt Danmark tre ikoniske skulpturer som symboliserer slavenes opprør og kamp for frihet. Tanken er å skape større­ kjennskap til Danmarks fortid som slavenasjon og kolonimakt forteller president i St. John Historical Society, Lonnie Willis.

– Jeg håper statuene kan skape­ diskusjon, og hjelpe skandinav­ene ut av benektelsen eller uviten­heten om de litt mindre vakre sidene av deres historie, sier hun til Vårt Land.

LES OGSÅ: «Tegner ikke et vakkert bilde av det som ble gjort i Dansk Guinea»

Digitaliserer kildematerialet

I Danmark har man de siste årene sett en gryende­ folkelig bevissthet rundt disse sidene av landets fortid. At Norge også var en del av dette,­ er det få som snakker om.

I forbindelse med neste års ­jubileum har Det danske riksarkiv digitalisert alt kilde­materiale om denne tiden. Det er historiker­ ved NTNU, Fredrik Hyrum Svensli, svært glad for.

– Norge og nordmenn burde­ absolutt hatt mer kunnskap og bevissthet rundt vår rolle i slave­handelen. Det er mye der som ingen har sett på, og det blir ­generelt snakket lite om. Når det omfattende danske kildematerialet blir tilgjengelig på nett, ligger forholdene godt til rette for å studere dette nærmere.

LES OGSÅ: Norsk presteson var «dyktig» slavehandler

Bredt norsk bidrag

Den dansk-norske slavehandelen foregikk fra cirka 1670–1802. I løpet av denne­ perioden ble omtrent 100.000 slaver transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Ifølge Hyrum Svensli var nordmenn involvert i de fleste ledd av handelen.

– Hvorfor vet ikke vi nordmenn mer om denne delen av historien vår?

– En forklaring er at Norge var i union med Danmark. Danske­tiden blir ofte sett på som en passiv­ tid i historien vår – selv om Norge var en aktiv part, sier Hyrum Svensli.

Han begrunner videre vår uvitenhet med den i hovedsak ­nasjonale historieskrivingen.

– Det er først de siste tiårene at historieskriving har blitt mer internasjonalt, og hvor vi ser nærmere på Norges rolle utenfor egne landegrenser. Men det er fremdeles lite snakk om slave­handelen.

LES OGSÅ: Roman om norsk slaveri burde vært sakprosa

Nordmenn fraktet slaver fra Kina

Hobby-historiker Ann-Jorid Pedersen har tidligere oppfordret historikere til å forske mer på norsk slavehandel.

Hun har holdt en rekke foredrag om temaet, og er spesielt ­interessert i en annen slavehandel nordmenn var involvert i: Handel og frakt av folk fra Kina og India til plantasjer i vesten. Denne handelen pågikk lenge­ etter at Norge og Danmark skilte­ lag, til et godt stykke ut på 1900-tallet.

Pedersen skriver på bloggen sin: «Den norske identitetsfølelse­ og nasjonalarv er uomtvistelig­ knyttet til vår sjøfartshistorie. Det er på høy tid at Norges medvirkning i kulifarten blir gjenstand for seriøs forskning og omtale.»

– De fleste jeg møter i forbindelse med foredragene mine ­synes temaet er kjempeinteressant, og mange lurer på hvorfor vi ikke vet mer om det, sier hun.

Første monument i Danmark

Også i Danmark har man stilt seg dette spørsmålet. Hvorfor vet vi ikke mer om dette? Historiker og ­leder av Holbæk Musem, Karen Munk-Nielsen mener derfor det er spesielt viktig at landet nå får sine første minnesmerker for slavehandelen.

– Det er helt utrolig at vi ikke har noe som markerer det. Vi har solgt koloniene, og så har vi lukket døren til den tiden. Vi har hverken grupper av vest­indere i Danmark eller noe i det offentlige rom som minner oss om den tiden, sier Munk-Nielsen til Politiken.

– Den felles hukommelsen om vår rolle som kolonimakt er vekk. Derfor er det viktig at vi får et slikt monument. Selv om det er en fortid som ikke er særlig behagelig, så er vi nødt til å forholde oss til den.