Kvinnelige akademikere uteblir fra Luther-jubileum

Det er 500 årsmakering for reformasjonen, og en foredragsserie på Litteraturhuset i Oslo skal belyse jubileet. Men blant de tolv innlederne som frontes på arrangementene, er bare to av dem kvinner – begge er katolikker.

«Ærlig talt, klarte dere ikke å komme opp med en eneste luthersk kvinne?» spør nå teolog og stipendiat Gyrid Gunnes.

Men serien på Litteraturhuset er ikke alene om å fronte mannlige reformasjonseksperter.

LES OGSÅ: Tyskland satser på at jubileum skal redde sovende småbyer og kirker i fritt fall

– Enig

De lutherske og katolske bispedømmene i Oslo står bak foredragsserien på Litteraturhuset. Etter at annonsene for arrangementene gikk i trykken, er det bekreftet at også Marianne Bjelland Kartzow fra Teologisk Fakultet på Universitetet i Oslo vil delta. Det opplyser kulturrådgiver i Oslo bispedømme Knut Erik Tveit. Tveit sier prosjektgruppen arbeider med å få inn også en annen kvinne til det siste arrangementet i foredragsrekken. Vårt Lands sjefredaktør Åshild Mathisen skal dessuten være moderator, påpeker han.

– Når det er sagt, er vi enig i at det burde vært flere kvinner. Her erkjenner vi at vi ikke nådde helt i mål, sier Tveit.

– Har dere spurt flere menn i utgangspunktet?

– Jeg har ikke full oversikt her. Det kan være at det er flere menn som er spurt, men det er også flere kvinner som har takket nei, sier Tveit.

LES OGSÅ: Reformasjonens ukjente kvinner – de forandret Europa

Likestilling

– Jeg ble lei meg da jeg så dette programmet, sier Gunnes til Vårt Land. Hun synes det er paradoksalt at lutherske kvinner uteblir nettopp på et seminar om reformasjonen i det «Reformasjonens viktigeste sivilisatoriske bidrag er at den muliggjorde kvinnelig religiøst lederskap, og slik gir samfunnsmessig likestilling en metafysisk legitimitet.»

– Og ved siden av det å ha økonomisk frihet og reproduktive rettigheter, er muligheten til å være religiøs leder i dag et avgjørende parameter på likestilling i et samfunn, sier hun.

– Kan man ikke også si at reformasjonen begrenset kvinners muligheter, og at helt andre faktorer har bidratt til å skape likestilling?

– Det går ingen idéhistorisk rett linje fra reformasjonen og frem til i dag, og skal man forklare likestilling i Norge må man ta med helt andre krefter i samfunnet. Som arbeiderbevegelsen og den liberale, borgerlige kvinnesaksbevegelsen. De sto dels i sterk motsetning til kirken, som ikke var noen sterk pådriver for likestilling. Men man kan likevel tenke seg at reformasjonen bidrar til å gi en ny legitimitetet til kvinner. Gjennom fokuset på enkeltmennesket, der det blir viktig at alle skal kunne lese og ha ansvar for sin religiøsitet.

LES OGSÅ: – Lutherfeiringen er blitt en banal festival

«Gremmes og skjemmes»

Da Gunnes omtalte saken på sin private Facebook-konto fikk hun raskt støtte fra kolleger. «Elendig» skrev presten Gaute Granlund. Mens forskeren Eivor Oftestad påpekte at samme trend gjorde seg gjeldende på arrangementet der Universitetet i Oslo markerte åpningen av jubileumsåret for reformasjonen

Fire menn var innledere på dette arrangementet. Ved et reformasjonshistorieseminar på Teologisk fakultet dagen i forveien var det syv menn, og ingen damer, som var innledere.

Dekan ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo, Aud Tønnessen, opplyste at flere kvinner var blitt spurt, men at de takket nei. En kvinne hadde takket ja, men hadde siden vært nødt til å trekke seg. «(...)til slutt måtte programmet bare bestemmes og bekjentgjøres. Jeg gremmes og skjemmes,» skriver Tønnessen.

LES OGSÅ: – Vi har vært for opptatt av å tolke oss selv i lys av Luther, sier biograf Heinz Schelling

Strukturproblem

Gyrid Gunnes mener det må være «en fair ting å takke nei», men mener saken er avslørende:

– Fordi det ikke er så få kvinner i akademia, blir de få som finnes spurt om å stille opp på veldig mye. Dermed viser denne saken frem et større strukturelt problem.