Utstillingsgruppen på Ivar Aasen-tunet har gått igjennom 1.317 annonser i Norges 34 største magasiner i forbindelse med en utstilling om reklamespråk. Av disse er kun én på nynorsk.
– Vi hadde en mistanke om at nynorsk blir brukt mer i produktreklame enn tidligere, men funnene bekrefter ikke dette. Vi tok også for oss fire kommersielle TV-kanaler, og der fant vi at rundt 7 prosent brukte dialekt, forteller Gaute Øvereng, daglig leder på Aasen-tunet.
Han legger til at NRK tar med dialekt når de regner ut nynorskprosenten.
Øvereng mener at når det brukes dialekt eller nynorsk, er det ofte for å få fram et lokalt, humoristisk eller eksentrisk budskap.
– Dialekt skal gjerne signalisere noe jordnært og enkelt, eller det skal assosiere til fjord og fjell. Et eksempel er et produkt som Vossafår, som er uløselig knyttet til et sted og en dialekt.
LES OGSÅ: Tillit på plakaten
Beklagelig
Leder for Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, etterlyser mer reklame på nynorsk.
– Vi er litt overrasket over funnene til Aasen-tunet. De siste par tiårene har dialekt blitt mye mer sosialt akseptabelt, det har også blitt vanligere at bedrifter profilerer seg på nynorsk. Der jeg bor, i Sogn og Fjordane, omprofilerte Coop-butikkene seg nylig, og da med nynorsk som målform, sier Tennø.
Hun synes uansett det er beklagelig at nynorsk- og dialektbruk gjerne knyttes til innarbeidede stereotypier.
– Til tross for at det er på bedringens vei, ser vi at det fortsatt finnes en del inngrodde fordommer. I reklame, men kanskje i enda større grad i TV-serier og filmer, er det gjerne litt dumme eller trauste karakterer som snakker dialekt. Man kan jo stille spørsmålet om hvorfor skuespillere får bruke dialekten sin i noen roller, men ikke i andre.
LES OGSÅ: Ja til meir åtgaum!
Målgruppe
Terje Hammer er høyskolelektor på Westerdals Oslo ACT. Han mener den lave nynorskandelen henger sammen med et grunnleggende prinsipp i markedsføring.
– I reklame handler det om å nå ut til flest mulig. Da er det naturlig å bruke majoritetsspråket.
Av omtrent 30 bachelor-studenter som ble uteksaminert fra høgskolen i vår, leverte tre stykker på nynorsk.
– Det er færre som har nynorsk som hovedform. En annen årsak er at reklamebransjen i stor grad holder til i Oslo, og det er også der nesten alle rikskundene sitter, sier Hammer.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ingen forespørsler
Odd Rune Farsund er rådgiver i reklamebyrået Ernö i Oslo og opprinnelig vestlendig. På ferie i hjembygda leser han lokalavisa Firda.
– I dagens Firda ser jeg at over halvparten av annonsene er på nynorsk. Da er det naturligvis i stor grad snakk om lokale annonsører. Det gjelder nok for de lokale nynorskavisene i resten av landet også.
Farsund mener at Ernö gjerne hadde tatt oppdrag på nynorsk, men de har aldri opplevd å få et.
– Vi har aldri opplevd å få forespørsel om å markedsføre et produkt på nynorsk. Som Hammer er inne på, er det for de fleste naturlig å forholde seg til majoritetsspråket. Det kunne vært mer tilpassing til målgruppa. Også annonsører fra Østlandet kunne brukt nynorsk i nynorskkommuner.
Farsund hevder det er økonomien som avgjør.
– Utenlandske produkter som ikke bruker norske byråer, markedsføres gjerne på engelsk for å spare penger. Jeg tror det samme gjelder for nynorsk.
LES OGSÅ: Fornuftig melding om NRKs framtid
På bedringens vei
Marit Aakre Tennø mener bedrifter i nynorskområder har fått større selvtillitt de siste årene.
– Det har blitt positivt å profilere seg som en nynorsk bedrift hvis du kommer fra for eksempel Vestlandet. Hvis vi gjør en tilsvarende gjennomgang om ti eller femten år, tror jeg vi vil se en klar forbedring.