– Kultur er kirkelig kjernevirksomhet

Jørn Fevang er kantor i Bragernes kirke i Drammen. Han mener fortsatt det er en utfordring at kulturen ikke blir sett på som en del av kjernevirksomheten i kirken.

– Fortsatt mangler det noe på grunnforståelsen. Kultur er ikke kakepynt. Selv om det er ettertrykkelig nedfelt i kulturmeldingen, er det alltid noe som er viktigere når det kommer til ressursbruken. Det må bli slutt på at vi i enhver anledning må minne om kulturarbeidet i en egen post på dagsordenen, sier han.

Bragernes kirke har et rikt musikk- og kulturtilbud. Hele syv kor i alle aldersgrupper er knyttet til kirken.

– Vi har utviklet noen visjoner som har spredt seg til de som bevilger pengene, og det har selvfølgelig hjulpet at kulturarbeidet vårt viser frukter, sier han.

Les også: Tre kantorer i full stilling

Kompetanse

Bragernes kirke har også inngått et samarbeid med Terje Kvams akademi Ad Fontes. Fevang mener en slik samling av krefter kan utvikles til et kompetansesenter. Det er en satsing han håper får en sentral plass når kultur blir hovedtema på neste Kirkemøte. Slike lokale kompetansesentre bør ha ulike satsingsområder.

– Det er ikke mye midler som må inn, for at det kan opprettes en stilling og at det kan utvikles et tilbud om etterutdanning, ulike prosjekter og seminarer. I kirken er vi blitt gode på å hente ut mye av lite, sier han.

Les også: Kirken er den nye kulturscenen

Fevang mener trosopplæringsmidlene må innrettes mer mot de kontinuerlige tiltakene i kirkelig sammenheng.

– Hittil har midlene vært rettet mot store punkttiltak med kort varighet. Midlene må i større grad brukes til langsiktig kjernevirksomhet som for eksempel korarbeid. Det er også kirkens viktigste arena for rekruttering av fremtidige kirkemusikere.

Han oppfordrer fellesrådene til å jobbe hardt for å styrke de mange brøkstillingene blant kirkemusikerne.

– Kirkeloven sier at alle sokn skal ha kantor, men ikke noe om stillingsprosent. Der man får økt stillingsbrøken, bør noe av kapasiteten også innrettes mot undervisning, med tanke på rekruttering til kirkemusikeryrket, sier Fevang, som ser at det nå er satt i gang mye positivt rekrutteringsarbeid mot barn og unge.

Salderingspost

Den norske kirkes kulturengasjement ble forankret i kulturmeldingen «Kunsten å være kirke» i 2005.

Les også: Korarbeid favner bredt

I fjor uttrykte kulturmeldingens «far» Einar Solbu frykt for at kulturen blir salderingspost. Han fikk følge av flere kirkelige kulturaktører. De mente at både intensjonen og gjennomføringen av planen forvitrer, og at kirkens kultursatsing nedprioriteres.

Eyvind Skeie meldte seg i debatten og mente kirkens kulturrådgivere bør bort. Motsatt mente flere at rådgiverne må få ressurser og handlingsrom.

– De har allerede bidratt positivt til å skape forbindelseslinjer mellom kirken og kulturlivet, mente Solbu.

Avdelingsdirektør i Kirke­rådet, Paul Erik Wirgenes, forsikret at styrkingen av kulturfeltet vil fortsette, selv om han delte «en viss bekymring for ressurssituasjonen».

Les også: Barnekorene ble glemt i milliardreform

Kirkerådet er nå i gang med sitt arbeid opp mot neste Kirkemøte, der kultur står øverst på agendaen.

Økonomi

Ragna Sofie Grung Moe er kulturrådgiver i Bjørgvin bispedømme. Hun frykter også at en kirke med presset økonomi kan komme til å kutte på kantorstillinger og kultursatsing.

– Jeg mener kirken må øke virkemiddelkompetansen. For å nå hele mennesket med budskapet om Kristus, må vi ikke bare satse på ord. Vi må snakke til syn, hørsel og kropp, og forkynnelsen må være av beste kvalitet, sier hun.

Moe advarer også mot det hun kaller et kirkelig ekkokammer, et rom der man bare hører egne stemmer.

– Vår kommunikasjon utvikles best i dialog med krefter utenfor kirken. Vi må ikke bli oss selv nok. Se på Olavsfestdagene, Oslo Internasjonale kirkemusikk­festival og Hardanger musikkfest. De er alle ypperlige resul­tat av slike dialoger, sier hun.

At kirken skal utvikle egne kompetansesentre er hun skeptisk til.

– Vi må for all del ikke lukke oss inne i en kristen kunst og kultur. Da mister vi både friksjon og energi, sier hun.

13 år etter kulturmeldingen Kunsten å være kirke er Oslos kirkelige kulturrådgiver Knut Erik Tveit glad for å registrere at meldingen fortsatt er en hovedreferanse for kirken.

– Et av meldingens sterke trekk er at den står seg like godt etter 13 år. Den gjør at vi ikke går oss vill, sier han.

Tveits andre punkt er å peke på at kirkens praksis på kulturfeltet er så mangfoldig at det knapt er noen som kan ha oversikten.

– Erkjennelsen av den rikdommen må vi holde fast ved for å holde motet oppe, sier han.

Hans tredje poeng er at vi må bli venner med naboen.

– Vi må framsnakke naboen og erkjenne at de har en praksis som vi ikke kjenner fullt og helt – i en ydmykhet overfor det vi ikke kjenner.

Han mener det er viktig at kantorer fra den klassiske tradisjonen også framsnakker den rytmiske musikken, og at presteskapet med sin tekstlige kompetanse, utgjør en av de viktigste aktørene i Norge på litteratur. Nå opplever han at Kirkerådet er i gang med en grundig prosess fram mot Kirkemøtet.

– Det er viktig med mange lytteposter der flest mulig aktører får komme med innspill, slik at vi får et best mulig grunnlag når Kirkemøtet skal drøfte kirkens kulturarbeid, sier Tveit.