Ikke «hen» i ordboka

I samarbeid med årets Pridefestival i Stockholm lanserte Facebook i Sverige muligheten til å velge et annet kjønn utover mann og kvinne, melder svenske ­Aftonbladet.

I april i år ble det kjønnsnøytrale pronomenet «hen» en del av Svenska Akademiens Ordlista. Sjefredaktør for ordboken, Sven-Göran Malmgren, fortalte da til Aftenposten at de hadde fulgt ordets utvikling i fem år, og at «hen» ikke var en døgnflue.

LES OGSÅ: Løfter fram kvinnelige bluesartister

Vekk med -inne

Sturla Berg-Olsen, tidligere språkforsker ved Universitetet i Oslo og redaktør i Norsk Ordbok 2014, forteller at arbeidet for å endre kjønnsdiskriminerende språkbruk i Norge tok til for alvor på 1970-tallet.

– Den nye kvinnebevegelsen satte søkelyset på hvordan språket kan medvirke til å bevare et skjevt kjønnsrollemønster, sier Berg-Olsen, som også er seniorrådgiver i Språkrådet.

Han forteller at forandringene i norsk språk kalles den generiske strategien og har vært å ta vekk de kvinnelige suffiksene, som for eksempel -inne og -ske, for å gjøre at personbetegnelser­ ikke skal være kjønnsmarkerte.­ Noen henger likevel igjen, for ­eksempel sjømann og helsesøster.

I 2013 ble det foreslått en norsk versjon av «hen», nemlig «hin». Berg-Olsen forteller at ­nynorskforsker Kristin Fridtun, på oppdrag for Språkrådet, fant at ­ordet allerede hadde andre innarbeidede betydninger som «den ­andre», «hin dagen» og så klart at ordet kan assosieres med hinmannen, altså djevelen.

LES OGSÅ: Kun fem kvinner har seminar

Reservert

Kristin Fridtun ­forteller at «hen» er et viktig ord som fyller et hull i det ­norske språket, men hen forstår at folk er reserverte med å ta ordet i bruk.

– Vi kan fint ta ordet i bruk. ­Siden «hen» har med kjønn å gjøre og er koblet til svensk ­feminisme, er det noen som ­automatisk setter seg på bakbeina, forteller hen.

– Mange vil at kjønn skal være enkelt og greit, med en ryddig og skarp todeling. Språket vårt er formet etter den ­tosporede tanke­gangen. Dermed ­mangler vi et kjønnsmangfoldig pronomen.­

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hen for hen

Fridtun forklarer at det norske språket er formet slik at når man prater om en person ubundet av kjønn, pleier man å bruke hankjønnsformer. Det gir inntrykk av at mennesket generelt er en mann.

– Folk skal ikke tvinges til å si «hen», og ordet er har ikke som formål å utslette forskjellen på kvinner og menn. Det er snakk om å få på plass et pronomen for de av oss som er annerledes kjønnet enn flertallet, sier hen.

– «Hen» er et spesielt nyord: For det første er det et pronomen, en ordklasse som sjeldent får nye ord, og for det andre forstyrrer «hen» ordningen med to skarpt adskilte kjønn.

Brukes ikke

Det Norske Akademis Store Ordbok publiseres på nett i 2017. Dette er et ­gigantprosjekt som omfatter både nye og gamle ord. Petter Henriksen, som er sjefredaktør for prosjektet, mener at «hen» er et spennende ord både i og utenfor likestilling, fordi Norge mangler et praktisk pronomen om kjønn.

– Vi har sanket inn nyord i hele 2014 og holder fremdeles på, i samarbeid med Nitimen. Vi har merket mye interesse for ord som har med samliv og familie å gjøre fra tilsendte ord. «Hen» registrert vi oss selv, og det er skrevet en del om «hen» i avisene, men vi går ut fra om «hen» har tatt spranget til vanlig norsk språkbruk. «Hen» ligger foran, så jeg tror at det blitt tatt opp i ordboken innen 2017, sier Henriksen.

Fridtun legger til at debatten om «hen» sporet av svært tidlig.

– I avisene blir «hen» omtalt i samme åndedraget som svensk feminisme og kjønnsnøytrale­ barnehager i Sverige. Det er ikke slik at dersom vi tar i bruk ordet «hen» i norsk, får vi heile «svenskepakka» med på kjøpet. Slike pronomen er ikke engang et særsvensk fenomen.