Holdt på å dø av rus, ble bluesdronning

Amerikanske Beth Hart var, ­ifølge Notodden bluesfestival, den artisten publikum ønsket seg aller mest til årets 30-årsjubileum. Sist hun spilte på ­Notodden trakk 45-åringen, som også ofte opptrer med bluesgitarfenomenet Joe Bonamassa, flere publikummere enn verdensstjernene Robert Plant og George ­Thorogood.

LES MER: – Artister viser en annen side under kirkekonserter

Frykt og stoff

På scenen fremstår hun som den tøffeste jenta i bluesrock-klassen, med en råskap og selvtillit som kan blåse de fleste mannlige kollegaer av banen.

– Jeg er ikke tøff, men ei vanlig jente fra Los Angeles som har slitt med så mye frykt, så alvorlige mentale problemer, og så mye inntak av alkohol og narkotika, at jeg hadde gått til grunne for lengst, hvis jeg ikke hadde funnet Gud, begynt å gå i terapi, og startet med et kosthold og medisiner­ som kunne holde kroppen og ­hodet mitt i balanse, sier kvinnen som i 2013 ble Grammy- nominert for albumet Seesaw.

LES MER: Norsk blueslyrikks foregangsmann

Wow!

At hun har nådd toppen i en mannsdominert bluesrockbransje, takker hun også mennene i bransjen for.

– De har alltid vist meg ­respekt, støttet meg, og båret meg frem på dårlige dager. Kvinner har jeg derimot slitt med å forholde meg til. De har vært ute etter meg hele tiden og har ofte prøvd å trykke meg ned. Fram til jeg var 39 ville jeg helst vært mann, det virket enklere. Menn var vennlige, fokuserte. Men så skjedde det noe, sier Beth Hart og blåser sigarettrøyken ut ­
gjennom det åpne vinduet på Victoria hotell på Notodden.

– Hva skjedde?

– Jeg oppdaget at jeg likte å være kvinne likevel, både i livet mitt og på scenen. Som artist er jeg i dag stolt over å være sensuell og tøff, slik Gud har skapt meg. Når jeg legger make up og tar på støvler med høye hæler før konsertene, tenker jeg: «Wow!»

LES MER: Droppet pastorgjerning, ble soulartist

Stoff

– Hvorfor tok det så lang tid før du tenkte slik?

– Barndom og oppvekst som var fylt med alt som ikke ga meg selvtillit, hverken som kvinne eller menneske - og som førte meg inn i stoff og negative tanker. Tenker man negativt, blir det negativt. Men, som jeg omsider oppdaget, virker det også motsatt. Da begynte jeg å lytte mer til hjertet mitt også. Takk til Gud, som reddet meg.

Før karrieren tok av, spilte Beth Hart rollen som Janis ­Joplin på Broadway. Joplin døde av en overdose 27 år gammel. Når vi nevner de nylige selvmordene­ til Chris Cornell og Chester ­Bennington (Linkin Park), blir hun først stille.

– Jeg var så nære... Jeg tror alle, enten vi er artister, kvinne eller mann, fort kan komme så nære, hvis vi ikke passer på.

Flere av sangene hennes handler om problemene hun har hatt. Politikk, derimot, synger hun ikke om - foreløpig.

– Jeg har ingen utdannelse, jeg er ikke så belest. Men Trump har i det minste gjort meg mer interessert i politikk.

LES MER: Mistet barnet, sang seg ut av depresjonen

Pop-dominans

Svenske Ida Bang (26) tilhører en ny generasjon kvinnelige bluesartister, som i Skandinavia fremdeles ikke teller så mange navn. Etter at hennes eldre landsmann og kollega Lisa Lystam gjorde suksess på Notodden i fjor, ble Ida Bang & The Blue Tears booket i år. Med nytt album, Possibilities, og prisen Swedish Blues Challenge­ i kofferten, inntok de scenen på Club Teledølen, og dekket på båten MS Storegut (bluescruise på Heddalvannet), med blåtoner som fikk blodet til å bruse hos et stort sett voksent publikum.

– Responsen her er helt utrolig. Sverige er først og fremst et pop-land, så der er det ikke så mange steder å spille rene blues-konserter, sier Bang.

– Vurderte du å bli popartist i stedet?

– Det var aldri aktuelt. Jeg vokste opp med foreldre som spilte bluesplater med Johnny Lang og Bonnie Raitt. Da jeg opplevde Sven Zetterberg live, ble jeg fullstendig hektet.

Savner yngre kvinner

Ida Bang synes ikke det er vanskelig å være ung kvinne i en bransje dominert av menn som er atskillig eldre enn henne.

– Jeg har sett hvordan eldre svenske blueskvinner som Jenny Bohman og Louise Hoffsten har taklet det, og banet vei for, blant andre, meg.

Det eneste Ida Bang savner under konsertene sine, er flere kvinner på hennes egen alder blant publikum.

– Jeg tror mange ikke har oppdaget bluesen. I svensk 
radio og TV handler det aller meste om popmusikk, dermed går bluesen under radaren for 
de som ikke har vokst opp med den.

LES MER: Norske New Orleans-musikere i verdenstoppen

Perfeksjonister

Den norske duoen Damer i blues, med Rita Engedalen og Margit ­Bakken, overtok scenen etter Ida Bang på Teledølen Barrikaden Blueskro. De siste årene har duoen holdt en rekke konserter hvor 
bluesforegangskvinner som ­Janis ­Joplin, Sister Rosetta ­Tharpe, Jessie Mae ­Hemphill og ­Bessie Smith er blitt ­presentert med bilder, ord og 
toner.

– Vi vil løfte frem tidligere bluesdamer som skrev, spilte og sang blues, men ofte ikke fikk lov til å formidle det, fordi de var kvinner. Slik er det ikke lenger, men vi trenger likevel flere jenter på bluesscenene, sier Margit Bakken.

Mens gutta lager band, og hopper i det, tror Bakken særlig ­yngre kvinner ofte er for perfeksjonistiske til å satse på samme måten.

– Det er det ingen grunn til.