ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Hjerneslaget fikk meg til å tenke over livet

Som liten ville NRK-komikeren Bjarte Tjøstheim bli prest, slik som faren. Da han fikk hjerneslag for to år ­siden, skjønte han det var tid for å prøve ut presterollen.

ANNONSE
ANNONSE
Kultur

Sammen med Vidar Josdal står Tjøstheim for manus på den nye TV-serien Presten, hvor han spiller seg selv. I serien, som har premiere 7. januar, slutter han i Radioresepsjonen for å ta fatt på en karriere lik den faren hans i sin tid valgte, og som han som gutt også godt kunne tenke seg selv.

– Hva slags prest er det du fremstiller i den nye serien?

– En litt skrudd, urolig og nervøs prest som tar på seg litt for store oppgaver, slik jeg tror jeg selv hadde gjort i den jobben på ordentlig. Da ville det garantert også ha oppstått flere utilsiktede absurde og komiske situasjoner, som heller ikke i serien er ment som blasfemi, eller noe forsøk på å «ta» kirken. Det har jeg ikke noe behov for, sier Tjøstheim.

LES OGSÅ: Appen «Welcome!» skal gjøre hverdagsintegrering enklere

Lite siden Rolf Wesenlund

Komikeren ­synes det er altfor lenge siden NRK viste­ god humor rundt kirken og presterollen, slik han husker det fra for eksempel Rolf Wesenlunds og Harald Heide Steen juniors «Feriebiskop Fjertnes». I motsetning til Wesensteens kirkehumor, inneholder Presten også flere hendelser fra Tjøstheims virkelige liv.

– Det at jeg kjenner preste­yrket og kirken så godt fra før, har også gjort det enklere å finne situasjoner som jeg synes det har vært gøy å gjøre en humoristisk vri på. Det kan også være scener med dobbel klangbunn, hvor én også er mer alvorlig og ettertenksom.

Når Tjøstheim i sin nye presterolle skal gå med sørgebudskap til en enke, klarer han det ikke fordi det blir for trist. Som prest for konfirmanter, blir han i overkant kul. Mens han i møte med et par dåpsforeldre går motsatt vei.

– Selv som humoristisk prest på TV, kan jeg ikke gå med på å «pimpe opp» dåpssermonien. Det er tross alt en kirke. Det mener jeg også som privatpersonen Bjarte; at kirken bør være litt forutsigbar, med de gamle, gode salmene, og prester som ikke nødvendigvis er så humoristiske.

LES OGSÅ: Ble venner etter TV-møte om tøffe erfaringer

Tjøstheim fikk slag

Da Tjøstheim 11. september 2014 fikk hjerneslag, var det alvorlig.

– Det kunne gått mye verre. Jeg var heldig, og var tilbake på jobb nokså raskt. Likevel fikk jeg mye å tenke på; eksistensielle tanker om hva jeg egentlig gjør her på jorden? Burde jeg kanskje gjøre noe mer meningsfullt? Noe som mer er den egentlige Bjarte? Kanskje presten Bjarte?

Så konkret hadde ikke tanken om presteyrket vært siden han var liten.

– Sånn sett motiverte slaget meg ytterligere for å lage en slik serie. Sykdommen er også en del av historien i første episode.

LES OGSÅ: Savner troverdige prester i nordisk film

Tull og tøys

For to år siden spurte sjefen hans i NRK om han kunne tenke seg å lage en ny TV-serie med seg selv i hovedrollen.

– Jeg klekket ut et par ideer, men fikk ikke fikk fot på dem. Så slo tanken om presteyrket meg, dét visste jeg jo en god del om: Faren min var prest, og jeg hadde selv drømt om å bli det, slik små gutter vel ofte ønsker å bli det faren deres er. Nå kunne jeg uansett bli det, på min måte, smiler Tjøstheim.

Da han spurte NRK-kollegaen Vidar Josdal om han kunne tenke seg å bli med på prosjektet, sa han straks ja. Selv var han fremdeles litt i tvil, inntil han en natt bråvåknet og visste han skulle gjøre det.

– Jeg hadde holdt på med tull og tøys i en årrekke, så det var på tide å gjøre noe meningsfullt. Det var ikke bare hjerneslaget som hadde fått meg på slike tanker, det hadde ulmet en stund; hvordan jeg ville klart meg som prest.

LES OGSÅ: Årets beste serier 2016

Barnetroen i ryggraden


– Hvordan tror du at du ville klart deg?

– Jeg ville nok ikke fungert særlig bra. Først og fremst fordi jeg husker hvor krevende og altoppslukende prestejobben har vært for faren min. Det gikk omtrent døgnet rundt. At han likte jobben sin, er jeg ikke i tvil om. Selv om prestehverdagen er blitt mer regulert, og prestejobben i seg selv virker interessant, ville jeg nok i det virkelige livet uansett ha blitt en nokså annerledes prest.

– Kunne du som prest på ­ordentlig stått inne for kirkens lære?

– Jeg er nok en mer liberal kristen enn den trostradisjonen jeg kommer fra. Men jeg har fremdeles barnetroen i behold. Den har ligget i ryggraden hele livet. At jeg i sin tid ble lært at det var én sannhet i troslivet, ville nok fra min munn blitt til at det var flere sannheter, alt ­etter hvem man er og hvor man kommer fra. Vet ikke helt om det kunne passert fra en talerstol i Den norske kirke?

LES OGSÅ: Islamsk Råd med mindre om halal, mer om likestilling

Fin ungdomstid

Bjarte Tjøstheim sier han aldri har hatt ­behov for å ta noe oppgjør med barnetroen, i hvert fall ikke offentlig. Selv om troen på Gud har variert i styrke, har han aldri vurdert å kaste den over bord.

– Det ville jeg ikke ha klart. Tvilen jeg kjenner på, den vil jeg nok ha hele livet. Det har jeg slått meg til ro med. Tvilen holder litt liv i troen, synes jeg. Kanskje blir alt svart når jeg dør? Kanskje finnes det noe annet; noe lyst og bedre, på den andre siden? Det vil vise seg.

Komikeren og radioprogramlederen ville ikke ha byttet ut ungdomsårene i farens menighet med noe annet.

– Det var en kjempefin ungdomstid, og jeg følte ikke at jeg forsaket noe som helst. I så fall har jeg tatt det igjen senere.

Ten Sing

Han begynte tidlig å spille gitar i et kristent band. Han ble med i Ten Sing, og fikk utfolde seg med sketsjer og annen underholdning i kirkeregi.

– Tror du faren din vil like deg som prest på TV?

– Ja, han fikk se en prøvesnutt som han likte. Jeg tror han vil bli litt stolt.

SE VIDEO: Historisk juletrefest på Fosen bedehus

 

 


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!


Publisert: 3. januar 2017
ANNONSE
Kultur

Sammen med Vidar Josdal står Tjøstheim for manus på den nye TV-serien Presten, hvor han spiller seg selv. I serien, som har premiere 7. januar, slutter han i Radioresepsjonen for å ta fatt på en karriere lik den faren hans i sin tid valgte, og som han som gutt også godt kunne tenke seg selv.

– Hva slags prest er det du fremstiller i den nye serien?

– En litt skrudd, urolig og nervøs prest som tar på seg litt for store oppgaver, slik jeg tror jeg selv hadde gjort i den jobben på ordentlig. Da ville det garantert også ha oppstått flere utilsiktede absurde og komiske situasjoner, som heller ikke i serien er ment som blasfemi, eller noe forsøk på å «ta» kirken. Det har jeg ikke noe behov for, sier Tjøstheim.

LES OGSÅ: Appen «Welcome!» skal gjøre hverdagsintegrering enklere

Lite siden Rolf Wesenlund

Komikeren ­synes det er altfor lenge siden NRK viste­ god humor rundt kirken og presterollen, slik han husker det fra for eksempel Rolf Wesenlunds og Harald Heide Steen juniors «Feriebiskop Fjertnes». I motsetning til Wesensteens kirkehumor, inneholder Presten også flere hendelser fra Tjøstheims virkelige liv.

– Det at jeg kjenner preste­yrket og kirken så godt fra før, har også gjort det enklere å finne situasjoner som jeg synes det har vært gøy å gjøre en humoristisk vri på. Det kan også være scener med dobbel klangbunn, hvor én også er mer alvorlig og ettertenksom.

Når Tjøstheim i sin nye presterolle skal gå med sørgebudskap til en enke, klarer han det ikke fordi det blir for trist. Som prest for konfirmanter, blir han i overkant kul. Mens han i møte med et par dåpsforeldre går motsatt vei.

– Selv som humoristisk prest på TV, kan jeg ikke gå med på å «pimpe opp» dåpssermonien. Det er tross alt en kirke. Det mener jeg også som privatpersonen Bjarte; at kirken bør være litt forutsigbar, med de gamle, gode salmene, og prester som ikke nødvendigvis er så humoristiske.

LES OGSÅ: Ble venner etter TV-møte om tøffe erfaringer

Tjøstheim fikk slag

Da Tjøstheim 11. september 2014 fikk hjerneslag, var det alvorlig.

– Det kunne gått mye verre. Jeg var heldig, og var tilbake på jobb nokså raskt. Likevel fikk jeg mye å tenke på; eksistensielle tanker om hva jeg egentlig gjør her på jorden? Burde jeg kanskje gjøre noe mer meningsfullt? Noe som mer er den egentlige Bjarte? Kanskje presten Bjarte?

Så konkret hadde ikke tanken om presteyrket vært siden han var liten.

– Sånn sett motiverte slaget meg ytterligere for å lage en slik serie. Sykdommen er også en del av historien i første episode.

LES OGSÅ: Savner troverdige prester i nordisk film

Tull og tøys

For to år siden spurte sjefen hans i NRK om han kunne tenke seg å lage en ny TV-serie med seg selv i hovedrollen.

– Jeg klekket ut et par ideer, men fikk ikke fikk fot på dem. Så slo tanken om presteyrket meg, dét visste jeg jo en god del om: Faren min var prest, og jeg hadde selv drømt om å bli det, slik små gutter vel ofte ønsker å bli det faren deres er. Nå kunne jeg uansett bli det, på min måte, smiler Tjøstheim.

Da han spurte NRK-kollegaen Vidar Josdal om han kunne tenke seg å bli med på prosjektet, sa han straks ja. Selv var han fremdeles litt i tvil, inntil han en natt bråvåknet og visste han skulle gjøre det.

– Jeg hadde holdt på med tull og tøys i en årrekke, så det var på tide å gjøre noe meningsfullt. Det var ikke bare hjerneslaget som hadde fått meg på slike tanker, det hadde ulmet en stund; hvordan jeg ville klart meg som prest.

LES OGSÅ: Årets beste serier 2016

Barnetroen i ryggraden


– Hvordan tror du at du ville klart deg?

– Jeg ville nok ikke fungert særlig bra. Først og fremst fordi jeg husker hvor krevende og altoppslukende prestejobben har vært for faren min. Det gikk omtrent døgnet rundt. At han likte jobben sin, er jeg ikke i tvil om. Selv om prestehverdagen er blitt mer regulert, og prestejobben i seg selv virker interessant, ville jeg nok i det virkelige livet uansett ha blitt en nokså annerledes prest.

– Kunne du som prest på ­ordentlig stått inne for kirkens lære?

– Jeg er nok en mer liberal kristen enn den trostradisjonen jeg kommer fra. Men jeg har fremdeles barnetroen i behold. Den har ligget i ryggraden hele livet. At jeg i sin tid ble lært at det var én sannhet i troslivet, ville nok fra min munn blitt til at det var flere sannheter, alt ­etter hvem man er og hvor man kommer fra. Vet ikke helt om det kunne passert fra en talerstol i Den norske kirke?

LES OGSÅ: Islamsk Råd med mindre om halal, mer om likestilling

Fin ungdomstid

Bjarte Tjøstheim sier han aldri har hatt ­behov for å ta noe oppgjør med barnetroen, i hvert fall ikke offentlig. Selv om troen på Gud har variert i styrke, har han aldri vurdert å kaste den over bord.

– Det ville jeg ikke ha klart. Tvilen jeg kjenner på, den vil jeg nok ha hele livet. Det har jeg slått meg til ro med. Tvilen holder litt liv i troen, synes jeg. Kanskje blir alt svart når jeg dør? Kanskje finnes det noe annet; noe lyst og bedre, på den andre siden? Det vil vise seg.

Komikeren og radioprogramlederen ville ikke ha byttet ut ungdomsårene i farens menighet med noe annet.

– Det var en kjempefin ungdomstid, og jeg følte ikke at jeg forsaket noe som helst. I så fall har jeg tatt det igjen senere.

Ten Sing

Han begynte tidlig å spille gitar i et kristent band. Han ble med i Ten Sing, og fikk utfolde seg med sketsjer og annen underholdning i kirkeregi.

– Tror du faren din vil like deg som prest på TV?

– Ja, han fikk se en prøvesnutt som han likte. Jeg tror han vil bli litt stolt.

SE VIDEO: Historisk juletrefest på Fosen bedehus

 

 


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!


Publisert: 3. januar 2017
ANNONSE