Her startet Dylans eventyrlige karriere

Vi har gått i en ung Bob Dylans fotspor i det som gjerne blir omtalt som kunstnerstrøket i New York. Det var her, nærmere bestemt i 161 West 4th. Street, han bodde sammen med kjæresten Suze Rotolo, én etasje over leiligheten til sistnevntes mor. Rett rundt hjørnet, i Jones Street, ble bildet til Dylans andre album, The Freewheelin' Bob Dylan, tatt en vinterdag for 53 år siden. En hutrende Dylan med kjæresten Suze hengende i den venstre armen hans, er det visuelle uttrykket på plata som inneholder klassikere som «Blowin' In The Wind», «Masters of War», «Don't Think Twice, It's All Right» og «A Hard Rain's Gonna Come».

LES KOMMENTAREN: I dag fremstår Dylans nyfrelst-album som et av hans beste noensinne.

Fange opp fans

Mens det selvtitulerte førstealbumet bare hadde to selvskrevne sanger, var elleve av de 13 låtene på andreplata signert Dylan. Albumet ble en suksess, og det var påkrevet. Etter at debutalbumet bare solgte­ 5.000 det første året, vurderte Columbia Records å droppe ham. I så fall hadde nok ikke John Pita åpnet platebutikken Record Runner i Jones Street i 1986, bare to-tre meter fra der Dylan og kjæresten ruslet forbi under fotoseansen i 1963. Litt av poenget var å fange opp folk som ville hedre sitt forbilde med et besøk. Det var mange av dem.

– Jeg selger fremdeles mange Freewheelin'-album. Det er gitt ut i flere utgaver, og det finnes ulike varianter av forsidebildet. Ekte Dylan-fans vil ha alt. Jeg får dem ofte til å kjøpe annen musikk også, forteller plate­butikkeieren.

Filmen Inside Llewyn Davis (2013), som er basert på historien til folk-sangeren Dave Van Ronks liv i nettopp Greenwich Village tidlig på 1960-tallet, har økt antallet turister til Pitas platebutikk. Dylan kalte tross alt Ronk for «king of the street». Sistnevnte­ var en helt, om ikke på samme nivå som Woody Guthrie, som var den direkte årsaken til at Dylan flyttet til New York i 1961.

– De som ikke allerede kjenner disse historiene, setter pris på at jeg forteller dem, smiler John Pita.

LES OGSÅ: Denne plata kunne Dylan ha spart seg

Pensum

Et par steinkast unna Jones Street, i 115 MacDougal Street, ligger klubben Café Wha? Tidlig på 1960-tallet var det coffee house, og en plattform for unge artister som ville vise hva de dugde til. Bob Dylan var en av dem. Senere spilte Jimi Hendrix, Bruce Springsteen og Neil Diamond samme sted. I trappa ned til lokalet henger det i dag store svart-hvitt bilder av Hendrix og Dylan. Forte Leonard Alexander Young Wizhart har vært ansatt i klubben i 13 år.

– Mamma spilte Bessie Smith og Bob Dylan under hele oppveksten min. Særlig de første Dylan-albumene lyttet hun, og dermed også jeg, mye på. Dylans historie i Greenwich Village, og på Café Wha?, ble for meg et pensum som var viktigere enn det jeg hadde på skolen. Da jeg fikk jobb på Café Wha?, var det som å komme hjem. Dette er også viktig amerikansk historie, sier Wizhart.

LES OGSÅ: Bob Dylan lar andre ta seg av gamle kjelleropptak

Fristed for trubadurer

Flere som fremdeles har det ene beinet i tidlig amerikansk folk-tradisjon, vil også hevde at Washington Square Park, som ligger like bortenfor, er en del av denne historien. Bob Dylan, som den første tiden i New York bodde på Washington Square Hotel, rett over gate på nordvestsiden av parken, var ofte ute for å høre på trubadurene som spilte for småpenger eller bare for moro skyld. Av samme grunn spiller fremdeles slike trubadurer i parken.

Mike René Franz (70) har spilt fast i parken siden 1979. Det året var Bob Dylan nyfrelst, og aktuell med albumet Slow Train Coming. Det er ikke de sangene Franz og vennene hans har på repertoaret. «Don't Think Twice, It's All Right», som Dylan skrev i Greenwich Village, kanskje nettopp i denne parken, er en favoritt som de med glede deler med oss.

– Jeg skjønner godt at Dylan trivdes her. Det har alltid vært mange flinke sangere og musikere her. Som regel har de vært mer opptatt av å fremføre sangene og budskapet sitt, enn å tjene penger. For meg er parksyngingen en hobby og et sted hvor jeg kan treffe likesinnede. Jeg tipper Dylan savner nettopp dét, sier Franz.

LES OGSÅ: Bob Dylan har stadig nye kort på lager

Viktig for folkscenen

Kameraten Michael D. Runin (55) nikker. Også han har en vanlig jobb utenom spillingen i parken. Men det er her han finner pusterommet og roen, særlig når ting ellers i livet blir for hektisk og strevsomt.

– Washington Square Park har uten tvil vært viktig for folkscenen, ikke bare her i New York. At Dylan vanket her, er blitt en turist­attraksjon. Men mange andre som har sunget og spilt her har også betydd mye, uten at de er blitt verdensberømte, sier Runin.

– Folkmusikken handler dypest sett om noe helt annet enn berømmelse.