Gudshusarkitekten

– Den symboliserer himmelen.

Arkitekt Frithjof Wiese peker mot kuppelen i taket på den nye moskeen på Mortensrud i Oslo. Sett utenfra er kuppelen knapt synlig, men inne i det store bønnerommet gir den lys og løfter taket mot himmelen.

– Må man ha kuppel i en moské?

– Nei. Det er ikke nødvendigvis et muslimsk symbol. Innen den muslimske lære er en teppeflik alt man må ha. Hvis du står på Karl Johan og legger teppet ditt i retning Mekka, så er det ditt hellige rom.

Frithjof Wiese er kanskje den nordmannen som har størst kunnskap og erfaring når det kommer til bygging av religiøse bygg. I løpet av karrieren har han tegnet bygg for jøder, kristne, muslimer og hinduer.

LES OGSÅ: Fullsatte benker da ny domkirke ble innviet i Trondheim

Skikker og tradisjoner

På veien har han satt seg inn i tradisjoner, skrifter, skikker og ritualer for å kunne lage bygg som både fungerer i praksis og samtidig tilfredsstiller alle krav religionen – og Plan- og bygningsetaten – stiller. Han har kranglet med imamer og godsnakket med naboer, og samtidig har han skaffet seg et enormt nettverk av muslimske venner.

Verdens tredje største moské står i Algerie og er tegnet av Wiese. Et pile­grimssenter i Uganda, bygget for ­Vatikanet, har også Wieses signatur. Det samme har tre av Oslos moskeer – snart fire. Og Norges første nybygde hindutempel.

– Jeg har et lite mål om å bidra til at religionene igjen skal kunne forenes om én gud.

– Jeg vil si det er et ganske stort mål.

– Jo da, man må tenke stort, ha noe konkret å jobbe mot.

FIENDTLIG ARKITEKTUR: Skarpe steiner, skrå benker og pigger på bakken skal drive hjemløse bort

Vestlig

Målet hans innebærer at moskeene lages på vestlig vis. Det er et udiskuterbart krav for at Wiese skal involvere seg.

– Jeg vil at barna som vokser opp nå skal komme til en moské som er en del av samfunnet de kjenner og lever i, og da kan den ikke ta utgangspunkt i bestefars minner fra Lahore.

I den nyåpnede moskeen på Mortensrud er det derfor nesten ikke utsmykninger. Hvite vegger, grå fliser på gulvet. Grønne tjukke tepper på gulvet i bønnerommet. Moskeen har også flere rom som kan leies ut – til den lokale strikkeforeningen eller brigdeklubben.

– Det er viktig å lage bygget slik at også andre vil og kan bruke det, sier Wiese.

En gruppe fra kirkene og menighetene i lokalområdet er på omvisning i moskeen til Søndre Nordstrand Muslimske Senter på Mortensrud.

– Vi har et veldig godt samarbeid med menighetene rundt her. Det er noe vi har jobbet med lenge, sier ­styreleder Tahir Mahmood Salam.

Historien bak de norske moskeene starter med en ansettelse. En gang for mange år siden ansatte Wiese en mann fra Pakistan. Mannen sluttet i jobben, men kom tilbake etter noen år med forespørsel om Wiese var ­interessert i å tegne moské for menigheten hans. Etter litt betenkningstid svarte Wiese ja. Det burde da være mulig å få til det?

LES OGSÅ: «Islam er ingen ensidig religion»

Første moské

Etter 11 års arbeid ble Norges første nybygde moské en realitet i 2006. Nå, ti år senere, er Wiese og hans faste samarbeidspartnere i ATP Arkitekter i gang med sin fjerde moské i Norge.

– Det er givende å skape bygg det er knyttet så mye følelser til. Som jeg pleier å si: jeg har sluttet å tegne eneboliger i Holmenkollåsen. Jeg gikk trøtt av at konene til de som bygger hus, ringte meg sent på kvelden for å spørre hvordan de skulle sy gardinene i karnappvinduene – det er ikke noe for meg.

Hovedreglene for utforming av en moské står i Koranen.

– Du må lese mellom linjene, og finne ut hvordan det skal være. I tillegg til tradisjoner og religiøs retning, sier Wiese.

For å nevne noe må toalettene stå i riktig vinkel mot Mekka, imamen skal ikke kunne ha øyekontakt med kvinnene under bønn, og det må være lagt opp til rituell vask før bønn. Og mens moskeene skal vende mot Mekka skal hindutemplene bygges etter stjernene. Det kan gi utfordringer når byggene skal bygges inn i et bymiljø som ikke har tatt hensyn til himmelretninger. I hindutemplene er det hundrevis av regler å ta hensyn til. For eksempel må det være plass til forflytning av store vogner med gudestatuer.

Norsk regelverk stiller samtidig strenge krav til blant annet universell utforming, rømningsveier og takhøyde. Og naboer har en tendens til å klage på minareter og store kupler. Når puslespillet er ferdig, gjenstår utfordringen med å få håndverkerne til å respektere at de bygger et religiøst bygg. At de ikke røyker i bygget, eller drikker alkohol. Og at de tar av seg skoene der de må.

LES OGSÅ: Her bygget de kirke og moské under samme tak

Fra moské til moské

Selv regner ikke Wiese seg som religiøs, men opplever stor respekt fra alle de ­ulike gruppene han møter.

For to uker siden hadde han med seg rundt 200 mennesker på byvandring i Oslo, fra moské til moské, hvor han fortalte om ritualer og hva som foregår der inne.

– Det er et tegn på nysgjerrighet og positiv interesse, mener Wiese.

– Det er mange som ikke er så glad i muslimer, jeg håper det er i endring.

– Gi dem rom

Wiese brenner for det flerreligiøse samfunnet, og vil gjerne gi de ulike gruppene et sted å være – og et sted vi kan møte dem.

– Om de ikke har et sted å være gjemmer de seg fort i små leiligheter, og alt blir okkult og hemmelig. Gi dem rom, gjør dem åpenlyse. Vi kan ikke bare kreve at innvandrere skal komme dit vi er, vi må også komme til dem.