Kunst

Gir grafikk til flyktninger

Håkon Gullvåg gir bort grafiske trykk verdt over én million til 750 flyktninger i Trondheim.
– Når det oppstår muligheter til å påvirke med kunsten, griper jeg den, sier han.

Bilde 1 av 2

Trondheimskunstneren har brukt de siste dagene til å signere fire helt nye grafiske trykk som skal deles ut under Olavsfestdagenes velkomstfest i Borggården 4. august.

Gullvåg håper flest mulig av de 750 inviterte asylsøkerne og flyktningene som har bodd i Trondheim siden 2014 vil komme og motta gaven.

– Grafikken er en velkomsthilsen, og et uttrykk for at vi er glade for å ha flyktningene som innbyggere i byen. Gaven er dessuten en oppfordring til ikke først og fremst å se bakover, men fremover.

Fugler som symbol

Grafikken han skal dele ut, er en tegning av en måne som er blitt en klode, hvor det også er fugler i flukt og på jorden.

LES OGSÅ: Høyre-skepsis til etnisk mangfold

Ideen skriver seg dels fra motivet Gullvåg lagde på bestilling fra Nobel­instituttet i 2001, som illustrasjon til selve Nobeldiplomet, før han visste at det var FN og Kofi Annan som skulle få det. Men også fra et lignende motiv han senere malte på muren mellom Ramallah og Jerusalem, som en gave til ordføreren i Ramallah.

– Da jeg skulle finne et ­motiv for flyktningene i Trondheim, kom begge disse oppdragene frem i bevisstheten. At jeg på et av de nye trykkene har fugler i flukt, viser til den strabasiøse reisen flyktningene gjør. ­Fuglene henspeiler også på noe en kvinne fra Gaza fortalte meg: At det første som skjer når bombene ­faller, er at fuglene forsvinner. Og tilsvarende når ting har roet seg, at de kommer tilbake til stedene de forlot.

Farlig tid

– Har motivene du valgte også en direkte relasjon til deg?

– Ja, særlig gjennom mitt ­arbeid i Syria, Libanon, og ­andre steder i Midtøsten, hvor jeg har kjent hvor viktig det er å bli ­ønsket velkommen. Har reisen dit man kommer i tillegg vært så dramatisk og farefull som den ofte er for flyktningene, er det ekstra viktig å få et slikt håndtrykk. Forøvrig håper jeg også at en slik markering vil få oss nordmenn til å innse at vi lever i en farlig tid.

– Hva tenker du på?

– Vi må få opp øynene for at alle mennesker er likeverdige, her vi bor på den samme kloden. Her i Norge er vi flinke til å gi penger under innsamlingsaksjoner, men vi er kjapt tilbake i vår egen isolerte verden. En verden hvor det er de og oss. Det gikk fort å glemme bildet av den døde gutten på stranda i Tyrkia. Mye av det vi trodde på står på spill.

LES OGSÅ: Forsker fant levende folkekirke

– Hva tenker du på?

– At vi virkelig trodde vi var gode mennesker, som stilte opp og hjalp andre når det trengtes. Dét selvbildet holder for alvor på å rakne, og konsekvensen er at vi ikke bare mister velferden, men oss selv også.

Livsmot

Håkon Gullvåg synes det er fint å tenke på at kunsten hans kanskje kan være med å gi livsmot til innvandre, forhåpentligvis også påvirke våre egne holdninger til dem.

– Når muligheter til å påvirke med kunsten oppstår, griper jeg dem. Kunstnere har lett for å sette seg i baksetet, og la kuratorer og museer ta regien for dem. Slik hermetisering gjør at kunstneren kan miste kontrollen over både arbeidene sine og seg selv. Det er derfor jeg prøver å jobbe så mye som mulig utenfor kontrollerte kunstarenaer.

LES OGSÅ: Her er flyktninger en vinneroppskrift

Slike arenaer har for Gullvåg gjerne vært utsatte områder i andre deler av verden. Men også kunst på kirkelig og bibelsk grunn.

– Synes du kirken i Norge har gjort nok for flyktningene?

– I Trondheim har i hvert fall både biskopen og menigheten 
i Nidarosdomen vært tydelige aktører og talerør for saken.

Viktig signal

Berit Berg, som er professor og leder for Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning, synes Gullvågs gave til flyktingene i Trondheim er en flott gest til de som mottar dem. Hun tror likevel det først og fremst er et viktig signal til opinionen.

– At en så kjent og respektert kunstner som Håkon Gullvåg gjør dette, vil nok være med å påvirke folks syn på flyktninger. Særlig nå, hvor såpass mange ytrer seg negativt til innvandrere og flyktninger, er et slikt signal viktig, sier Berg.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst