Gamere lager egne regler mot mobbekultur

Språket mellom gamere kan være brutalt og utarte til ren mobbing. En norsk undersøkelse viser at seksuell trakassering er svært utbredt i spillverdenen. Opp mot 80 prosent av de som svarte har sett ord som «homo» og «retard» brukt i spillsammenheng, mens omlag 55 prosent har sett skjellsord som «hore» og ulike ord for genitalier. Halvparten av spillerne reagerer ikke på slik språkbruk. Spillsamfunnet er derfor delt i spørsmålet om hvorvidt seksualisert språkbruk er et problem.

Norsk interesse

12 svenske e-sportorganisasjoner har utviklet et felles etisk regelverk for nettspillere. Svensk e-sports code of conduct er å finne på nettstedet respectallcompete.se. Dokumentet inneholder også materiell for utdanning av spillere og arrangører. Her er det også tips til foreldre på hvordan de kan hjelpe til med å gjøre e-sporten mer åpen og inkludrende.

Norske spillorganisasjoner ser med interesse på reglene. Hyperion er en av landets største organisasjoner for barn og unge. Leder Felix Vaager forteller at organisasjonen nettopp har fått midler til å lage en holdningskampanje i onlinespill.

– Målet er å motvirke trakassering i dataspill. Vi vil se med interesse på erfaringene fra Sverige. Hvis Code of Conduct gir resultater, er det noe vi også bør vurdere, sier han.

LES OGSÅ: Flyktninge-jentene hates av alle

Skremmende

Ingar Hauges jobber som spillskribent i Europas største spillmagasin Gamereactor. Han har en mastergrad i teologi. Han mener det ikke er tvil om at slik hets det her er snakk om, er et problem i Norge som i resten av spillverden.

– Skjellsord basert på seksuell orientering er et særlig problem, og det kan oppleves skremmende for mange hvor grove og nedsettende enkelte oppfører seg i slike sammenhenger. Anonymitet gjør at mange mister hemninger de gjerne ellers ville hatt, sier Hauge.

LES OGSÅ: – IS blodfargede mål er å skille ut gråsonen mellom muslimer og ikke-muslimer

Uorganisert

Han tror regler kan være en god ide. Men han skiller mellom dataspilling på profesjonelt nivå (e-sport) og spilling på dagligdags og uprofesjonelt nivå, såkalt «casual gaming».

– På e-sportnivå er det langt lettere å sette en standard for ønsket oppførsel og tiltak som kan iverksettes dersom dette brytes. Et lag som blir utvist fra en større turnering på grunn av brudd på de etiske retningslinjene vil oppleve dette som et stort nederlag, sier han.

Utenfor det organiserte miljøet tror han slike retningslinjer vil være langt vanskeligere å håndheve. Hvem som helst kan spille over nett, og spillingen foregår normalt på tvers av landegrensene.

– Da vil spørsmålet om jurisdiksjon være et hovedproblem, sier Hauge.

Produsentansvar

Også i Sverige ser man at reglene ikke nødvendigvis når fram til de uorganiserte spillerne. Til den danske avisen Politiken sier Respect All Competes talsmann Jesper Englin at de av den grunn arrangerer møter mellom spillere slik at de får ansikter på hverandre og kan konfrontere ukulturen.

Hauge mener det er et spørsmål om ansvaret bør ligge hos produsentene og utgiverne, eller om dette er noe lokale myndigheter vil ta seg av.

– De fleste spill har innebygde systemer for å rapportere motspillere som man mener jukser eller oppfører seg på en stygg måte, og det er deretter opp til utgiverne å avgjøre om vedkommende skal stenges ute eller ikke. Det er vanskelig å se for seg norsk politi prioritere en sak hvor noen har blitt kalt stygge ting over et dataspill, sier Hauge.

LES OGSÅ: Vi krangler om skolegudstjenester, i USA krangler de om pappkopper

Rettsvern

Forsker Kristine Ask som ledet arbeidet med NTNU-undersøkelsen, mener det er behov for et bedre rettsvern mot mobbing på nettet.

– Dessuten må politiet tilføres kompetanse. Det være noen i politiet som skjønner hva det handler om når de får en anmeldelse og ikke bare råder de unge til å logge seg av, sier Ask.