Følger opp forbildene

Da Amerikanske Jackson Browne omsider tok «The Pretender», en av populærmusikkens aller fineste sanger, klappet publikum som hadde samlet seg i Frognerbadet lørdag kveld takknemlig. Den kanskje mest begeistrede av alle var en norsk musiker bak scenen, Bendik Brænne, som skulle på scenen rett etter sitt store forbilde.

– Fantastisk

– Det var fantastisk å spille på hovedscenen, og det var nesten enda større å gå på etter Browne. Han har lenge vært min store helt, og sannelig fikk jeg hilse på ham bak scenen, sier 27-åringen som i fjor ga ut det kritikerroste og Spellemannominerte andrealbumet Do You Know Who You Think I Am.

Med åpningslåten «Bakersfield», fikk Brænne og bandet hans øyeblikkelig god publikumskontakt, tydeligvis til Brænnes store overraskelse.

– Tusen, tusen takk! Vi er vel egentlig bare pausefyll, smilte artisten som foruten å synge også håndterer gitar, keyboard og saksofon.

LES OGSÅ: Drøftet kunstens evne til å frelse

Høydepunkt

Da Ray Davies og band som siste post på programmet trillet ut egne pop-perler fra 1960 og 19 70-tallet, var Gisle Solbu i Trondheimsbandet Wooland på tå hev.

Bandet hans hadde like i forveien spilt på den lille scenen Gram Underwood ved siden av hovedscenen, til stor applaus fra et lite, men entusiastisk publikum. De satte tydeligvis pris på den saftige blandingen av blues og 70-talls rock som kunne minnne om både Jack White og The Kinks i sine røffeere låter.

– Neste gang satser vi på å spille på hovedscenen, sier Gisle­ Solbu til Vårt Land.

– Det er første gang vi spiller på Norwegian Wood, og dette er nok høydepunktet i vår treårige­ karriere så langt, sier gitarist ­Espen Kaldstad.

At den lille Gramo Underwood-scenen kan være et fint springbrett, er Highasakite et eksempel på. Etter at de spilte der i 2012, seilte de raskt opp som et av Norges aller beste band.

– Klart vi blir ekstra motivert når selv får spille her, og samtidig kan få høre flere av heltene våre. Norwegian Wood er en opptur, sier Solbu.