Drøftet kunstens evne til å frelse

Kan kunsten frelse oss? var spørsmålet paneldeltakerne fikk under Haramseminaret på Litteraturhuset onsdag kveld. Seminaret, som tar opp arven etter den avdøde dominikanerpateren Arnfinn Haram, var så populært at arrangørene måtte avvise folk i døra.

Musiker Solveig Slettahjell, som blant annet har spilt inn salmeplata Arven, forteller at for henne er det å søke den rene musikken det samme som å søke Gud.

– Men jeg håper ikke kunsten er hele greia. Det er jo jobben min, og for meg er kunsten det ultimate menneskelige. Jeg skal til himmelen, men jeg tror ikke kunsten vil ta meg dit, sier Slettahjell.

LES OGSÅ: Bruker tungetale som kunst

Sjelens åndedrett

Søster Ragnhild Marie Bjellander, som er dominikanernonne ved Katarinahjemmet og utdannet operasanger, siterer Dostojevskis kristuslignende figur Mysjkin, som sier at skjønnheten skal frelse verden.

– Kunsten er sjelens åndedrett. Og selv om skjønnhet er vanskelig håndgripelig og helt umulig å måle, vet vi at kunst virker. Den gjør noe med oss, og ulike musikksjangre får oss til å føle ulike ting.

Bjellander mener følelsene kunst og religion skaper i oss, ligner hverandre.

– Begge deler handler om å tørre å slippe seg ut på noe vi ikke aner hvor ender.

– Nei, kunsten kan ikke frelse oss, sier forfatter og tidligere Morgenbladet-redaktør Alf van der Hagen.

Han siterer ateisten Tor Ulven: «Kunsten er og blir lokkemat i et ekornhjul. Den kan aldri tilfredsstille et umettelig begjær. Men det kan ikke livet heller.»

Van der Hagen jobber med en bok om Johan Sebastian Bachs kantater, og forteller at i en av Bachs bibler har han skrevet for hånd: I enhver andektig musikk er Gud alltid nærværende med sin nåde.

– Jeg skulle ønske jeg visste det da jeg var 17 år og solgte alle de hedenske platene mine, som Genesis, Santana, Keith Jarrett og Jan Garbarek, sier van der Hagen, som var med i Ungdom i oppdrag i tenårene.

Han brukte pengene på kristen musikk, men ble skuffa over det han hørte. Etter hvert gled van der Hagen ut av det kristne miljøet. Han forteller at kunsten har fungert som en erstatning for religion.

– Men jeg tror vi ledes på ville veier ved å søke frelsen i kunsten, sier van der Hagen.

LES OGSÅ: Fullsatt kirke tok farvel med Arnfinn Haram

Språk uten ord

Øivind Varkøy, professor i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole, mener musikken er den mest åndelige av alle kunstformer. Han trekker fram et sitat fra Jon Fosse, som sier at Bach er bedre vei til Gud enn noen preken.

– Musikkens styrke som språk er at den sier noe som ikke kan sies med ord. Det er et språk som ikke kan oversettes.

Varkøy peker på at kirken har hatt et dobbelt forhold til musikk, spesielt instrumentalmusikk.

– Augustin bekjente sine synder: at han lot seg forføre så av musikken at han ikke lyttet til ordene, sier han.

Også Solveig Slettahjell understreker at kunsten kan kollidere med religionens strenge regler.

– Premisset for kunsten må være at den åpner noe for deg, at ting kan oppleves annerledes i møte med kunsten. Vi søker noe i kunsten, og lidenskapen ligger i at dette ikke forløses.

LES OGSÅ: Bestevennen: Haram ble mer seg selv som katolikk