Fødte i skjul for pappaens skyld

At den verdensberømte forfatteren fødte et barn i utlandet har vært en dårllig skjult hemmelighet. Astrid Lindgren som døde i fjor, har selv kommentert at hun ble gravid:

– Forfatter hadde jeg nok blitt i alle fall, men ikke en verdensberømt forfatter.

I boken Astrids bilder (Damm 2007) fortelles det at hun dro fra Vimmerby for ikke å bringe skam over familien. Der sies det ikke noe om at det også var for å redde barnefaren unna en fellende dom for utroskap og for økonomiske krav.

Skandaliserende. Astrid Lindgren var av «god familie», og å føde barn utenfor ekteskap var upassende på 1920-tallet. Foreldrene drev prestegården og tilhørte Vimmerbys beste borgere. Faren og moren var begge engasjert i menighetsarbeid og i politikken.

Samtidig arbeidet Astrid Lindgren som altmuligdame i Wimmerby Tidning. Der hadde hun et forhold til den 30 år eldre eier og redaktør av avisen, Reinhold Blomberg. Forholdet førte til at sladderen gikk i bygda. Astrid flyttet til Stockholm og snakket ikke med noen i familien om at hun var gravid.

Historien fortelles levende i Dagens Nyheter av Jens Fellke som selv er forfatter og journalist i Wimmerby Tidning. Den pensjonerte rektor Erik Carlsson har stått for jakten i rettsarkivene.

For pappaens skyld. Den blivende moren søkte råd hos en kvinnelig advokat som hjalp unge mødre. Gjennom henne fikk hun hjelp til å føde en sønn i desember 1926. Astrid Lindgren fortalte aldri offentlig hvem som var barnets pappa.

Det ble først kjent i Wimmerby Tidnings 150 års jubileumsnummer i fjor. Lindgren fortalte aldri grunnen til at hun lot lille Lasse bo hos danske fosterforeldre i tre år.

Gjennom rettspapirer har forfatterne funnet ut at Reinhold Blomberg var i skilsmisseforhandlinger. Kona anklaget ham for utroskap noe som var straffbart. En fellende dom ville bety tap av aktelse og penger for mannen. Eneste sjanse for å unngå en slik dom var at barnet ble født i utlandet der farens identitet ikke måtte oppgis. Barnet måtte også bli i utlandet til hele rettsprosessen var avsluttet.

Fem mørke år. Først i juli kom dommen der redaktøren ble dømt for utroskap. Fru Blomberg ble innvilget skilsmisse, men fikk på langt nær den økonomiske oppreisning hun hadde håpet på. Astrid sa nei til redaktørens frieri. Likevel forlovet de seg slik at sønnen kunne få arverett.

Lasse bodde fortsatt i Danmark, men da fostermoren der ble syk, kom han til Sverige der han bodde ulike steder. I 1931 giftet Astrid seg med sin nye mann. Etter fem mørke år hadde lille Lasse og hans mamma funnet ro.

I boken Astrid – en levnadsteckning minnes forfatteren tiden med disse ordene:

«Lasse hade det bra under de där åren. Jag hade det däremot inte så bra. Jag måste ju vara i Stockholm, göra min utbildning färdig, skaffa jobb, försöka hitta någon utväg att få Lasse till mig. Det var en tid av slit och rätt mycket umbärande och en evig längtan efter ungen, som var så långt ifrån mig.»

I Astrids bilder siteres hun slik:

«De årene jeg ikke fikk være sammen med mitt barn, var uhyrlig smertefulle. Jeg har jo alltid vært av en tvers gjennom moderlig natur og elsket denne ungen helt vanvittig.»