Fra tvangstrøye til kunstnerisk anerkjennelse

Som 14-åring kom Herleik Kristiansen i 1963 til Trastad Åndssvakehjem i Kvæfjord. Den lange, hengslete gutten var sterkt utagerende og oppførte seg så truende at han stadig ble utsatt for tvangstrøye og reimet til sengen. Så oppdaget en pleier at han hadde tegnet noen kruseduller på et papir. Det forandret livet hans.

Konsentrasjon

Sigvor Riksheim, som var en pioner i arbeidet med psykisk utviklingshemmede, så potensialet i den umulige gutten, og ga ham mulighet til å utfolde seg kunstnerisk. Han roet seg, og viste etter hvert en sterk konsentrasjonsevne – bare han fikk ro og fred rundt det å skape ting. Nå er han 67 år og har en kunstnerisk merittliste innen både keramikk og grafikk.

LES REPORTASJEN: Slik er det når barnet ditt aldri blir voksent

– Det var en tilfeldighet som ga ham et liv med kunstnerisk utfoldelse, alternativet kunne blitt ren oppbevaring ved hjelp av tvangsmidler, sier kunsthistoriker Gunnar Danbolt som nå har skrevet boken Outsideren Herleik Kristiansens kunst.

Kvaliteter

– I dag står han for en kunstnerisk produksjon som vi ikke presenterer for å være snille mot et tilbakestående menneske, men fordi han representerer åpenbare kunstneriske kvaliteter, sier Danbolt.

– Alle kunstnere er avhengige av å bli oppdaget, men for Herleik Kristiansen satt det usedvanlig langt inne. Mot alle odds fikk han leve et liv der han fikk dyrke et snevert felt som han av nesten uforståelige årsaker mestrer så godt, sier kunsthistorikeren.

LES MER: Gunnar Danbolt om kvinnelige kunstnere

Analfabet

Nå er Herleik Kristiansen akkurat blitt pensjonist og falt ut av systemet som ga ham alle mulighetene. Gunnar Danbolt har engasjert seg for at han skal få et tilbud som vil gi ham et meningsfullt liv på sine eldre dager.

– Selv om han på 60-tallet var en av få heldige som fikk utvikle sitt talent, var dette en periode der opplæringen ble forsømt. Han er fortsatt analfabet, og kan ikke klokken, men kan med iherdig innsats skrive navnet sitt. Han er fortsatt prisgitt at utenforstående tar tak for å gjøre noe med situasjonen hans, sier Danbolt.

Linoleumstrykk

Kunsthistorikeren er desto mer imponert over det Herleik Kristiansen har prestert innen keramikk, og særlig de grafiske arbeidene i linoleumssnitt.

– Han har en usedvanlig evne til å huske ting han har sett, gjerne helt tilbake til barndommen. Han utformer hjemlige ting, og er veldig opptatt av fugler og fisk. Han lager aldri motiver han har foran seg, alt er erindringsbasert. Og han bruker komposisjonsprinsipper som ligner veldig på franske modernister, som Cezanne.

LES MER: Ola Tjørhom ga bort unik grafikksamling

– Blant annet bruker han mye omvendte perspektiver, der personer i forgrunnen er mindre enn de lenger bak. Han må ha gjort slike observasjoner i kunstbøker i en tidlig fase. Men disse uttrykkene har modnet og påvirket hans personlige uttrykk. Dette er et gjennomgående fenomen i kunsten hans, og ikke styrt av tilfeldigheter, sier Danbolt.

Kirkekunst

På Trastad var det salmesang og man gikk fast til gudstjeneste.

– Herleik Kristiansen har ikke noe forhold til begreper som tro og religion, men har laget noen få verk med kristne motiver. Blant annet en bronseskulptur av Jesus med en due på hodet, som står i krematoriet i Harstad. Den laget han etter å ha hørt en fortelling av Selma Lagerløf, og er et unntak blant verkene hans. Det aller meste er helt fritt utformet, uten tydelige referanser, forteller Danbolt.

Komposisjon

Gunnar Danbolt har gått systematisk gjennom alle verkene til kunstneren.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Kristiansen har ikke noe tidsbegrep, og få verk er daterte. Det gjorde det vanskelig å se utviklingen i arbeidene.

– Men jeg ble imponert. Han kunne begynne hvor som helst på en linoplate, det kunne se helt tilfeldig ut. Men det endte alltid opp i en gjennomtenkt, tett komposisjon, forteller han.

Innkjøpt

Tidligere direktør Knut Berg ved Nasjonalgalleriet fattet interesse for linoleumssnittene til Herleik Kristiansen, men visste ikke noe mer om mannen.

LES OGSÅ: Derfor drepte Anny Hansen sin syke datter

Etter at han hadde kjøpt inn linotrykk til samlingen, møtte han endelig kunstneren.

– Knut Berg var en kritisk dommer og overraskelsen var stor da han møtte Herleik Kristiansen, og fort skjønte at han stod overfor en kunstner helt ute av stand til å ordlegge seg om – eller «forklare» kunsten sin, forteller Danbolt.

Outsider

Kunsthistorikeren definerer Herleik Kristiansen innenfor begrepet outsiderkunst.

– Den franske kunstneren Jean Dubuffet lanserte Art Brut («rå kunst») rett etter 2. verdenskrig. Uttrykket skulle fremstå som rått og ukontrollert, og begrepet ble brukt om kunstnere med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede. I Norge er maleren Bendik Riis et eksempel på en slik outsider, som også ble utsatt for tvangstiltak, men som klarte å reise seg gjennom sitt kunstneriske uttrykk, forteller Danbolt.