I dag åpner Sola gratia, som skal vise 500 år med luthersk kirkekunst i anledning reformasjonsjubileet. Kurator Ingvild Pharo forteller at utstillingen skal reflektere hvordan de ulike periodene i luthersk kirkehistorie fikk utslag i kunsten. Prekestoler, altertavler, døpefonter, portretter, malerier og kirketekstiler er blant de utstilte objektene du kan se i Drammens museum. I tillegg inneholder utstillinga en liten avdeling med kirkekunst fra den katolske perioden i norsk kirkehistorie, for sammenligningas skyld.
– Vi har hatt kristendom i Norge i tusen år, men reformasjonen representerte et brudd også i kunsten, sier Pharo.
– Hva besto bruddet av?
– I begynnelsen var kirken skeptisk overfor bilder, som ga et ganske voldsomt utslag i en liten periode. Da ble det vanlig med katekismetavler som kun besto av tekst, sier Pharo.
LES OGSÅ: Ny forestilling følger sporene av Luther
Monumentalt verk
Men billedfiendtligheten varte ikke lenge. Fra 1600-tallet kommer dekorasjonene. Pharo forteller at de gjerne ville stilt ut ei altertavle fra 1600-tallet i museet, men de er så store, sammensatte og skjøre at de måtte nøye seg med en fotomontasje.
Hun kaller samtidig Henrik Sørensens bilde Den unge Kristus selve rosinen i pølsa. Det store alterbildet var antakeligvis ment for Nordberg kirke, men sto i kunstnerens atelier i Rådhuset i Oslo da han døde i 1962. Nå er det ene panelet, som viser hodet og overkroppen, stilt ut i Holmsbu billedgalleri.
– Jeg tror verket i sin helhet bare har vært utstilt to ganger før, og det er et monumentalt bilde, som det er morsomt å kunne vise fram, sier Pharo.
LES OGSÅ: Denne kunsten ble reddet fra fanatikerne
Vekt på altertavler
Utstillingen viser liturgiske gjenstander som altertavle, prekestol og døpefont, men har også kunst som framstiller lekmannskristendommen og Hans Nielsen Hauge.
– Finnes det en rød tråd i luthersk kirkekunst?
– Man legger stor vekt på altertavler. Etter reformasjonen får kirkene benker, og folk slutter å knele under gudstjenesten. Dermed blir koravdelingen det viktigste i en luthersk kirke, fordi alteret med alterbildet blir fokuspunktet i kirkerommet.
Pharo forteller at den lutherske kirkekunsten i moderne tid fremdeles i stor grad bærer denne tradisjonen videre.
– Men prekestolen er ikke så viktig lenger, i stedet bruker de fleste prester en liten lesepult.
I tillegg er ikke lenger kirkekunsten nødvendigvis knyttet til det klassiske maleriet.
– Det kan for eksempel være mer abstrakte bilder eller vegger med glass, slik vi ser i Mortensrud kirke, sier Pharo.
LES OGSÅ: Vil ha kristen riksradio på DAB