Fornemmelse 
av frisk luft

Den norske dirigenten Eivind Ådland og West-Deutsche Rundfunks Sinfonieorchesters kritikerroste serie av Griegs komplette orkestermusikk går mot slutten. Denne musikken, som i slitne utgaver kan kjennes fastfrosset i en tid som er forbi alle andre steder, fremstår her som frihet og forløsning. Aadland og hans sedvanlig solide, fløyelstyske orkester, gir Grieg det han trenger: Hengivelse, uten sentimentalitet.

LES OGSÅ: Torsdag står den siste av de største i sin generasjon på ­podiet i Oslo konserthus

Mest spilt

«Han var jo egentlig ikke så stor, han lyktes jo ­aldri med større verker», er en slags husmannshikke som går fremdeles. Da spør jeg: Kan man ikke være stor i det små? Hvilke andre, norske komponister spilles gjennomsnittlig én eller to ganger om dagen i tysk radio (sjeldnere i norsk!). Han er en av de mest spilte komponistene i hele verden, og har vært det siden musikken var ny. Er ikke det stort?

LES ANMELDELSE: Fridomens vegar på Det Norske Teatret sklir ut

Bærende kraft. I denne innspillingen bekreftes Griegs forhold til naturen, til Norge i verden, til folkekunstens bilderike tenkning, her i toner. Når svenske Camilla Tilling med sin tindrende, lett mørke sopran, ­hever seg over orkesteret i En svane eller Solveigs sang og voggesang, krakelerer bildet av Grieg som lettvekter. Og aldri har jeg hørt mellom- og understemmenes bærende krefter i denne musikken bedre, Aadland lar det svulme innefra.

Griegs beste ting

Alt her preges av sunnhet, nøkternhet og «virkelighet» – en følelsenes ­realitet, ikke en innbilt, som egentlig bare er en individualistisk leting etter sannhet i følelsene, som så ofte gir seg utslag i sentimentalitet. Det er en vedvarende friskhet her, som overvinner det sentimentalt sanselige og gir fornemmelsen av det opphøyde som vi alltid finner i Griegs beste ting.

LES OGSÅ: Skal vi gi etter bare fordi andre der ute reagerer på det vi tenker og gjør?

Brutto nasjonal

Det er dette som gjør ham internasjonal, ikke norsk i seg selv. Han går til bunns i følelsene, slipper ikke fra seg det boblende føleriet akkurat i øyeblikket. Slik snakker tonene til alle, innbygger og gjest, uansett nasjonalitet – om Norge. (En reklame som burde regnes inn i brutto nasjonalprodukt). Det finnes tusen Grieg-innspillinger i omløp, så hva skal man med nye? Forfriske det fra nye vinkler og tider. Denne femalbumsserien med alle Griegs symfoniske verker bringer oss varmere og nærmere røttene.

Følg oss på Facebook og Twitter!