Fire av ti kirkebranner påsatt

I løpet av 90-årene brant én prosent av Den norske kirkes kirkebygninger. Mer enn halvparten av brannene var påtent. Såkalte satanister gikk til angrep på kirker, og ved pinsetider var det høysesong.

Det har vært en rekke branner de siste årene også, men siden årtusenskiftet har bare to av Den norske kirkes kirker brant ned: Våler kirke i Hedmark i fjor og Hønefoss kirke i Buskerud nå

LES OGSÅ: Hver tredje kirke mangler alarm

Redusert. - Mengden av kirkebranner er heldigvis drastisk redusert. Vi tror dette har sammenheng med økt bevissthet om brannforebyggende tiltak, sier prosjektkonsulent Cathrine Lillo-Stenberg i KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, til Vårt Land.

I gjennomsnitt rykker brannvesenet ut til fem kirkebranner hvert år. I noen tilfeller brenner kirkene helt ned, men som oftest klarer man å forhindre storbrann. Mange branntilløp slukkes av seg selv eller ved hjelp av slukkingsutstyr.

LES OGSÅ: Kirke skulle få brannalarm dagen etter brannen

Elektriske feil. Fire av ti kirkebranner er påsatte. Ett av fire tilfeller skyldes feil i det elektriske anlegget, viser nytt materiale fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

For tre år siden utga direktoratet heftet «Brannvern i kirkebygg» som en viktig del av en større satsing for å brannsikre kirkene. Heftet ble sendt ut til kirkelige fellesråd, menighetsråd og brannvesen i hele Norge.

- Kirkebranner ødelegger store økonomiske og kulturelle verdier. I tillegg rammer kirkebranner folks følelser sterkt fordi mange er så knyttet til kirkebygningen, sier avdelingssjef Øystein Dahle i KA.

LES OGSÅ:

Tragisk. Cathrine Lillo-Stenberg var KAs koordinator i et omfattende samarbeid med blant andre Norsk brannvernforening og branntilsynet rundt i landet.

- Gjennom forebyggende arbeid kan vi gjøre noe aktivt for å unngå tragiske kirkebranner. Vi tror at økt kunnskap, gode rutiner, bedre sikring og forebyggende tiltak vil kunne redusere antall kirkebranner. Derfor har vi utarbeidet heftet om brannvern i kirkebygg. Heftet er tenkt til alle som bruker kirkebygningene   enten de arbeider der eller er deltakere å gudstjenester og andre arrangementer, forteller Lillo-Stenberg.

LES OGSÅ: Minister lover bedre brannsikring av kirker

Mer utsatte kirker. Kirker er mer utsatte for ildspåsettelse enn andre typer bygninger. Et viktig ledd i arbeidet med å sikre kirkene bedre, er å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for påsatt brann.

Feil på det elektriske anlegget er den nest hyppigste årsaken til kirkebrann. Bruk av bar ild er årsaken i nesten ett av ti branntilfeller, mens mer enn ett av 20 tilfeller skyldes lynnedslag.

- Bølgen av påsatte kirkebranner i 90-årene førte til dobling og tredobling av kirkeforskringspremiene. Å holde skadeantallet nede er også viktig for å redusere prisen på forsikring. Brannforebyggende arbeid er lønnsomt for alle, fastslår Øystein Dahle.

LES OGSÅ: Biskop: Sjokk og sorg etter kirkebrann

Plan. Et flertall av kirkebyggene er verneverdige kulturminner, og mange inneholder uerstattelige gjenstander som er en del av vår nasjonale kulturarv.

- Dersom ulykken skulle være ute, er det viktig å ha en plan for redning av slike verdier. En prioriteringsliste over verdifulle gjenstander i kirken vil indikere hvilke gjenstander som skal tas ut først ved brann og hvor man finner disse gjenstandene, påpeker Lillo-Stenberg.

LES OGSÅ: - Klokkene ga fra seg et klemt

LES MER OM KIRKEBRANNEN I TORSDAGENS PAPIRUTGAVE.