Anmeldelser

Folkemusikkens søljetårer

Fra flere dalstrøk dukker nå fortellingene fram om de gamle spellemennene. Det er mye slitte nerver og tunge tårer.

Folkemusikken klinger fra bunadkledde spellemenn med sølvknapper i vesten eller sølje på bringa. Jeg ser for meg at det lyner i sølv og gløder i gull når de gjør sin entré. Men slik er det knapt spor av når du hører på historiene om de gamle spellemennene og damene. I en ny utgivelse møter du vel så mye tårer og grå vadmel:

LES OGSÅ: «Tett på livet, fjernt fra hitlistene»

Originalene

• Spellemannen Lars Iversen måtte i fengsel for falskmyntneri.

• Ola Moløkken måtte gjemme fela si fordi mora mente slikt var stor synd.

• Spelmanns-Dorthea var av taterslekt, hadde et voldsomt temperament og døde rundt 85 år gammel etter et hardt liv.

• Estin Lien var blind, men som smed kunne han lage «fine øskjer, blanke knivar» og da han spilte, ble det triste vakkert.

• Elland Kluften fikk aldri annet for spillet sitt enn skryt og en dram.

• Spellemannen Jo Krøkje frøys i hjel i en høystakk i Minnesota.

• Anne Kleppe drepte barnet hun fødte utenfor ekteskap. Straffen var henrettelse med sverd. Siste natta spilte hun langeleik så alle gråt.

LES OGSÅ: «Trim toppen, ikke kroppen»

Kinderegg

Disse forkortede livsskissene er hentet fra den lille boka med den våryre tittelen Spring du fela. Mari Skeie Ljones serverer oss her et riktig kinderegg av lyrikk, folkemusikk og spellemannshistorier i ei poesibok med innlagt CD.

Slik henger det sammen: Mari er fra Lillehammer-traktene og spiller både fele og hardingfele. Hun står i musikktradisjonen både fra Gausdal og Hardanger. Hun har samlet de gamle historiene om dansere, spellemenn og slåtter, og levert dem videre til seks diktere – Mette Karlsvik, Cornelius Jakhelln, Anna Kleiva, Sigrid Botheim, Torbjørn Ljones og Gaute M. Sortland.

Det har resultert i tolv levende dikt som hun enten har tonesatt selv eller fått andre til å skrive melodi til. Mari Skeie Ljones synger og spiller fele. Camilla Granlien har gjort fem av melodiene og er med og synger.

LES OGSÅ: «Forfatteren Ta-Nehisi Coates setter ord på sinnet mange svarte amerikanere har til myndighetene»

Pennesprang

På coveret står det Spring du fela, på siden bak står det Spring du pennen. Og akkurat det skjer. Både dansen og teksten letter litt fra gulv og papir. Og når springleiken går, er hele fargeskalaen med. Første spor setter tonen: «Kvifor græt du, Berit Hagen? Kvifor græt du?»

Diktene står fritt og dikter videre på historiene om de gamle. I «Eistinslått» tar Mette Karlsvik tak i historien om den blinde Estin Lien som både var spellemann og smed: «Rundt han blir friske auge / blinda heilt av blanke blad. / Store auge dei blir smale / når Eistin strekker ein felestreng.»

LES OGSÅ: Nazibøddel skapte bråk i svenske teatre

Viser

Med lyrikere på laget oppnår uttrykket både bevisst å spille på folkediktningen og å gå utover den. Spellemannen Ivar Bråtå som døde i 1916, har fått «en bråtåslått» med en tekst som kunne forveksles med en gammel folkevise med mange vers og omkved – 99 år etter sin død!

Siden det meste av musikken er nykomponert, sorterer den formelt ikke under folkemusikk. På spor to hører vi visesang til svingende strengekomp. Også på sporet etter setter gitarstrenger og kontrabass et umiskjennelig visepreg. Albumet er likevel krydret med felespill og kveding av særs dyktige musikere.

LES OGSÅ: «Kirkerådet utfordrer det norske scenekunstfeltet»

Flere andre

Den unge hardingfelemusikeren Sara Fjågesund Aase og bestefaren hennes, Sigurd Telnes ga tidligere i år ut et album der vi fikk ei historie for hver slått fra Telemarks-tradisjonen de tilhører. Med slike utgivelser får vi festet mye av det rike stoffet som ellers bare verserer i muntlig form som når enkelte taleføre spellemann ønsker å introdusere neste slått.

Tidligere i år kom også albumet Bjørgumspel vol. II, Taddeivs minne 1. Den inneholder en CD der Hallvard T. Bjørgum og Daniel Sandén-Warg på sitt mesterlige vis spiller slåtter etter Hallvards far Torleiv (Taddeiv) på hardingfele og munnharpe. I en DVD møter vi spellemannen Knut Jonson Heddi (1857-1938). Det var med denne utgivelsen Hallvard T. Bjørgum ville ta et oppgjør med kristenfolket, eller «mørkefolket» som han kalte dem, fordi de nesten lyktes med å utrydde den «syndige» folkemusikken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

111 slåtter

DVD-en gir et sjeldent innblikk i spellemannens samtid gjennom gamle opptak der Torleiv Bjørgum, Andre K. Rysstad og flere forteller og spiller. Samtidig får vi se bilder fra Heddis rike fotoarkiv.

Hvis vi også føyer til at Susanne Lundeng fikk Folkelarmprisen for dokumentasjon for utgivelsen «111 nordlandsslåtter - hilsen Susanne Lundeng», ser vi at det stadig pågår en dokumentasjon av folkemusikkulturen.

Utgivelsen Spring du fela tar det et skritt videre. Her får vi ikke bare dokumentert historier og skrøner(?), her blir det diktet videre, og det er på det viset at tradisjonen viser sin slitestyrke. Historiene tåler ikke bare gjenfortelling, de inspirerer nye generasjoner til å boltre seg i nydiktning.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser