– Filmskapere blåser i skihistorien

Representanten fra filmselskapet Paradox Film ringte skihistorikeren og forfatteren Thor Gotaas. De ville forhøre seg om hva slags ski de første birkebeinerne brukte.

Svaret ble nok ikke helt som forventet.

– Det var sannsynligvis bare Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som benyttet ski. De andre birkebeinerne brukte nok heller truger, hester, eller bare bjørkeneveret de hadde surret rundt føttene. Kanskje var det ikke en gang snø under deler av ferden? sier Thor Gotaas.

Vanskelig balanse

Skihistorikeren sier han ikke har problemer med at folkene bak filmen Birkebeinerne, som har premiere 12. februar, vil ha litt eksotisk norsk skiaction i typisk Hollywood-stil.

– Slikt kan man tillate seg i en historisk fiksjonsfilm. Likevel er det litt rart at man ser ut til å ha vært veldig nøye med klesdrakt og utstyr, men stort sett har blåst i det rent skihistoriske, sier Gotaas.

LES ANMELDELSEN AV GULLKYSTEN: «Tegner ikke et vakkert bilde av det som ble gjort i Dansk Guinea»

Manusforfatter til Birkebeinerne, Ravn Lanesskog, sier det var vanskelig å finne en balanse mellom de dramatiske virkemidlene og det rent historiske.

– Jeg opplevde å bli trukket i begge retninger. Målet var å lage en filmversjon som var både spennende, salgbar og troverdig, men jeg måtte få det innenfor en tidsramme på drøye halvannen time. Da var jeg nødt til å foreta noen valg som kunne forenkle historien. En annen utfordring var naturligvis at dette fant sted for over 800 år siden, og mye av det historiske rundt er ukjent.

– Hva sier du til at skihistoriker Thor Gotaas mener at filmen har blåst i det rent skihistoriske?

– Jeg hadde skihistorien for øye da jeg skrev manus, men først og fremst med utgangspunkt i det ikoniske bildet av birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka. Jeg opplevde det sa meg mye om ferden. Vi fikk for øvrig spesiallaget skiene vi benyttet, slik man trodde de var på den tiden. Skulle det nå være slik at de fleste birkebeinerne i fortellingen ikke brukte ski, valgte jeg uansett å gå for mye skiaction, som et dramatisk virkemiddel, sier Lanesskog.

Spennende med ski

Førsteamanuensis i medievitenskap ved NTNU, Sara Brinch, sier det langt i fra er noe nytt at man i historiske fiksjonsfilmer diskuterer vektdelingen mellom det historisk dramatiske og den rent historiske hendelsen. Det skjedde både med TV-serien om tungvannsaksjonen og filmen om Kon Tiki-ekspedisjonen, minner hun om.

– Når det gjelder Birkebeinerne, er det naturlig at innholdet blir et forhold mellom det historisk korrekte og hvilke forestillinger man har av det som skjedde.

LES OGSÅ: Sophie Krüger (17) hører ikke på foreldrenes musikk – satser på hip hop

Brinch antar det ville blitt atskillig mindre spennende hvis man hadde benyttet truger i stedet for ski i filmen.

– Et interessant spørsmål er om filmen bærer preg av at birkebeinerne vant kampen mot baglerne fordi de benyttet ski, eller om det først og fremst er brukt som et dramatisk virkemiddel? Det viktigste er uansett at filmen oppleves troverdig innenfor de rammene fortellingen selv setter. En historisk fiksjon og en dokumentar er to forskjellige ting.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Medieviteren mener Birkebeinerne er bare ett eksempel på kjente historier som gjenforteller bilder publikum lett kan mane frem.

– Et guttebarn i armene på voksne beskyttere, et kappløp mellom skiløpere og folk til hest. Vi kjenner godt bildene, sier Brinch.

Typisk mytemønster

Religionshistoriker Gro Steinsland ga i 2014 ut boka Dovrefjell i 1000 år, hvor hun beskriver myten om hvordan skikkelsen Nor gikk på ski tvers over hele Norge, og endte opp på Dovrefjell, hvorfra han ga landet han hadde oppdaget navnet Norge.

– Det var ikke tilfeldig at Nor, som oppdaget innlandet Norge benyttet ski, mens broren Gor, som er blitt Orknøyenes stamfar, valgte sjøveien. Historien om birkebeinerne er laget over den samme mytologiske lesten, selv om det i min bok handler om at alle norske konger som skulle bli noe, måtte over Dovrefjell. Å forsere et fjell som Dovre på dramatisk vis, er et veldig typisk mytemønster, som også er blitt en modell for det menneskelige samfunnet.

LES OGSÅ: Denne boka hjelper deg å snakke med barna om flyktningkrisen

Nettopp det fellesmenneskelige i mytene, tror Steinsland gjør at de også er blitt flittig brukt ideologisk.

– Vi ser det også i fortellingen om Maria, Josef og Jesusbarnet på flukt til Betlehem, som også har noe til felles med hvordan birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka flyktet med barnet Håkon Håkonsson.

Når det gjelder volden man ofte forbinder med vikingtiden, sier Steinsland det også preger mytene.

– Likevel synes jeg nok at mange filmer som er bygd på slike myter, ofte overdriver bruken av våpen, grynting og slåssing. Det var tross alt en viss orden i samfunnet på den tiden også.