Blåser liv i van Goghs bilder

Få kunstnere er så bredt til stede i kulturen som Vincent van Gogh. Denne våren er hans myteompunnede liv og vibrerende malerier gjenstand for en aldri så liten verdensbegivenhet. Det dreier det seg om den første langfilmen som i sin helhet er laget av oljemalerier. I Loving Vincent har 125 kunstnere med ulike nasjonaliteter gjort 77 av van Goghs verk om til en 93 minutter lang tegnefilm. Den består i alt av 65.000 bilder.

– Det som fascinerer meg mest, er hvor mye liv det er blitt. Maleriene blir levendegjort foran deg. Filmskaperne har også funnet skuespillere som ligner mye på karakterene i bildene til van Gogh, sier Eve-Marie Lund.

Hvem skjøt?

Lund kom tett på van Gogh da hun oversatte et ­utvalg av hans brev til norsk i boken Å skrive livet, som ble ­utgitt på Aschehoug i 2014.

Det er ikke bare filmens teknikk som innebærer et vendepunkt, ifølge Lund. Det samme gjør grepet som er tatt for å fortelle historien om den nederlandske kunstnerens dødsfall.

Loving Vincent, som har premiere i Norge denne uken, er nemlig en detektivhistorie om hva som skjedde da van Gogh døde, bare 37 år gammel. Uten å konkludere, sirkler den rundt en teori om at han ikke skjøt seg selv, slik historien forteller oss, men ble drept av noen lokale tenåringer.

På dødsleiet skal van Gogh likevel ha erklært at det var ham selv som løsnet skuddet, kanskje for å skåne nabolaget, kanskje av andre grunner. Påstanden fikk oppmerksomhet da den ble fremsatt i en biografi av Steven Naifeh og Gregory White Smith i 2011.

– Dette er en teori som har versert lenge, og som også jeg kom borti da jeg oversatte brev­samlingen, forteller Lund.

Van Gogh-museet i Amsterdam ville den gangen helst ikke ha publisitet om hypotesen, blant annet fordi det innebar å navngi en reell person som mulig gjerningsmann. Men nå kan det se ut til å ha skjedd et skifte, ifølge oversetteren.

– Museets direktør Axel Rüger var til stede på verdenspremieren og har gitt filmen ros. Den har til og med blitt vist på museet. Kanskje betyr det at vi nå er i ferd med å endre blikk på hva som skjedde med van Gogh.

Hun mener selv at teorien om at van Gogh ikke begikk selvmord, kan være troverdig.

– Jeg så ikke noe som tydet på at han tenkte å ta livet av seg da jeg jobbet med de siste brevene hans. Han bestilte blant annet mer oljemaling like før det skjedde,­ sier hun.

LES ANMELDELSE: – Loving Vincent er som en turistvennlig DVD

– Popkulturell klisjé

Hver bilderute i Loving Vincent er håndmalt med oljefarge, for å overføre det maleriske og van Goghs særegne uttrykk til lerretet. Ikke alle er like begeistret for prosjektet. Kommentator Jonathan Jones i The Guardian mener van Gogh allerede er gjengitt til det parodiske. Han advarer mot å la den hardtarbeidende kunstneren bli en popkulturell klisjé.

Lund synes på sin side filmskaperne har lykkes med å gi et nyansert og troverdig fremstilling av van Gogh og kunsten hans. Kunstneren levde et intenst liv, og slet med økonomien så vel som psyken.

– Karakteren som skapes i ­filmen gir meg noe av den samme følelsen som da jeg jobbet med brevene. Jeg følte at jeg nærmest var i livet hans den gangen, og jeg finner igjen mye av den samme van Gogh nå.

MUNCH OG VAN GOGH: – En flamme av en utstilling

Livet uten filter

Det tragiske dødsfallet er én ting. Hva annet er det som gjør interessen for Van Gogh så stor? Flere har pekt på hans evne til å male livet, hverdagsmenneskene og hverdagsgjenstandene. Filosofen Martin Heidegger tok utgangspunkt i et par av hans malte bondesko for å sirkle inn hvordan et maleri kan romme sannhet.

– Vincent van Gogh skrev selv til sin lillebror, Theo, at malere lærer oss å se. Han skaper følelser i folk, og viser oss verden ikke bare utenfra, men også innenfra, sier Lund.