Kultur

Får pepper for SS-romanse

En roman om en jødisk, kvinnelig fange som blir forelsket i en nazioffiser vekker debatt. At hun dessuten blir en kristen, roer ikke ordbruken.

Den amerikanske forfatteren Kate Breslin debuterte med romanen For Such A Time i fjor. Debatten kom først da boken i sommer ble nominert til to litteraturpriser. Hennes forlag Bethany House sier på sin hjemmeside at de er anerkjent som det ledende, amerikanske forlaget for kristne romaner.

Ikke bra

Blogger Sarah Wendell kritiserte prisnominasjonene kraftig på sitt nettsted Smart Bitches. Trashy books:

– Det er uakseptabelt å bruke et folkemord for å fremme egne religiøse perspektiver. Selv konverterte jeg til jødedommen, skriver hun.

LES OGSÅ: Ikke lenger «hysj» på biblioteket

I boken ser hun hvordan hovedpersonens jødiske identitet og tro «langsomt blir visket ut og erstattet av referanser til frelse, oppstandelse og tilgivelse gjennom offer».

Ingen pris

Wendell har også innvendinger mot selve kjærlighetshistorien.

– Jeg har problemer med å se hvordan et så ujevnt maktforhold på noe vis kan bli forløst i en romantisk fortelling, mener hun.

Breslin vant ingen Rita Award som tildeles beste kjærlighetsroman. Reaksjonene på prisnominasjonen har imidlertid gitt romanen omtale på begge sider av Atlanterhavet. Newsweek, The Guardian, Times of Israel og Kristeligt Dagblad er blant avisene som har gitt debatten omtale.

Esters bok

Protestene er rettet mot skildringen av den jødiske fangens forelskelse i den tyske offiseren i fangeleieren Theresienstadt samt at historien ender med at den jødiske kvinnen blir en kristen.

I en uttalelse til Newsweek viser Breslin til at hun i en rekke uttalelser har understreket at romanen er inspirert av hennes medfølelse med det jødiske folk og av Esters bok i Bibelen.

– Jeg innså hvordan jødene har lidd under ulike undertrykkere gjennom historien. Min intensjon var å fortelle en moderne historie om en modig jødisk kvinne som gjennom styrke og tro på Gud prøvde å redde noen av sine medmennesker litt på samme måte som Ester reddet sine, sier Breslin og beklager på det sterkeste at boken har fornærmet jøder.

Hørt det før

Filolog og bibliotekar Ewa Mork leder dokumentasjonsavdelingen ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. I artikkelen «Bøker fra hylla med holocaustlitteratur» drøfter hun litteraturen fra like etter krigen til i dag. Hun understreker at hun ikke har lest Breslins roman.

– Hvorfor vekker skjønnlitteratur om Holocaust fortsatt debatt?

– Jeg kjenner ikke til denne debatten. Kanskje skaper det debatt at hovedpersonen i romanen blir kristen. Det er nytt at en jøde blir en omvendt kristen i en konsentrasjonsleir. Men kjærlighetshistorien mellom fange og vokter er noe som har skjedd i det virkelige liv. Det er ikke noe oppsiktsvekkende eller kontroversielt. Slike historier er få, men de finnes.

LES OGSÅ: – Du kan finne deg selv på finn.no

De første årene etter krigen ble Holocaust-litteraturen møtt med en forventning om at den skulle snakke på vegne av ofrene og livene de var blitt frarøvet. Sannhetsgehalten var overordnet litterære kvaliteter.

Underholdning

Rettsaken mot Adolf Eichmann i 1961 ble et vendepunkt. Nye fortellinger kom til, og nye former tatt i bruk. Mork mener det var den populære amerikanske TV-miniserien Holocaust (1978) som ble startpunktet for Holocaust-fortellingens inntog i populærkulturen.

Ti år senere tok Eli Wiesel et kraftig oppgjør og mente vakre bilder hånet minnet om ofrene. «Ikke en gang drapsmennene kunne forestille seg at bildegrossister og ordformidlere vil sette seg til å tale på ofrenes vegne», skrev Wiesel i artikkelen Art and the Holocaust, Trivializing Memory.

– I dag ville Wiesel kanskje ikke reagert så sterkt. Jeg kjenner ingen betydningsfull debatt om hvem som skriver om Holocaust i dag, sier Mork.

Gode bøker

Hun mener det beste eksemplet på Holocaust-litteratur fra de første etterkrigsårene, er Primo Levis Hvis dette er et menneske. Imre Kertész (1929-) første roman Uten skjebne kom ut i Ungarn i 1975. Den er ifølge Kertész, ikke selvbiografisk i noen forstand. Forfatteren utelater alt personlig og anekdotisk.

LES OGSÅ: Diskuterer betydningen av kristen oppvekst

Mork trekker også fram Jurek Becker (1937-1997), et av de aller yngste «barn av Holocaust». Handlingen i Jakob løgneren som kom på norsk i 2004, er en fiksjon med ganske tydelige henvisninger til den bibelske historien om Jakob. Som i den bibelske beretningen, er det heller ikke i Beckers roman helt enkelt å avgjøre når en handling er god.

– Det er en viktig og banebrytende tittel i Holocaust-litteraturen, og er noe av det beste som er skrevet av de yngste overlevende, sier Mork.

Overgriperen

Jonathan Littells murstein av en roman De velvillige ble sterkt kritisert i Tyskland. Den amerikansk-franske forfatteren sier han skapte hovedpersonen SS-offiser Max Aue ved å forestille seg hva han selv kunne ha gjort. Å velge å fortelle om krigens herjinger fra overgriperens vinkel, begrunner han med at offerets rolle er lett å forstå.

– Overgriperen er mer komplisert å forstå, det er også systemet som omgir ham. Ved å gi stemme til overgriperen kan man få med seg lærdom som vil påvirke vårt syn på verden i dag, har Littell sagt.

LES OGSÅ: Skal gi barn leselyst med digital skog

Mork fremhever også Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge, og mener den ga et viktig bidrag og åpnet for en større interesse for tematikken.

Resirkulering

«Resirkulering av minner» er blitt et begrep på romaner skrevet av forfattere uten tilknytning til historien. De fattige i Łodz , skrevet av den svenske forfatteren Steve Sem-Sandberg (1958--) er et eksempel på dette.

– Holocaust er en eksepsjonell hendelse. Folk skriver om det fordi det er spennende og fordi det fortsatt er sider ved det som er uutforsket. Littell skriver fra overgriperens synsvinkel, fordi det er et uutforsket tema. Det skal ikke være tabuer i litteraturen så lenge det er redelig behandlet og så lenge man ikke resirkulerer myter og usannheter, sier Mork.

– Vi kjenner enda ingen kriminalromaner med jødeforfølgelsen som den historiske rammen, men det er nok ikke spesielt fremsynt å regne med at den første snart kommer, om den ikke allerede er skrevet, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur