Bøkenes revansj

– Hvorfor er det sånn, Aslak Sira Myhre?

– Det har to grunner: Det første er villet politikk. Folk går dit, fordi bibliotekene har fått marsj­ordre om å være møteplasser og ­debattarenaer, sier Myhre, som er direktør for Nasjonalbiblioteker.

– Den andre grunnen er at det ikke er så mange flere plasser å gå. For hva skjer rundt oss? Bokhandlere, platebutikker, bedehus og Folkets Hus er borte. Handlesentrene overtar, men der går du bare inn og handler. Biblioteket er en av de få, gratis åpne møteplassene som er igjen.

LES OGSÅ: Å finne seg sjøl på finn.no

– Hvem er det som møtes?

– Jeg skulle gjerne sagt at alle kommer til biblioteket. Men det er jo ikke slik. Likevel har bibliotekene stor besøksbredde. Både eldre, barn, minoritetsbefolkning og den hvite middelklassen bruker bibliotekene.

Ikke hysj

– Lydmessig er det vel en stor overgang at det skal være en debattarena. Hører vi bibliotek, tenker vi jo «hysj».

– Den forestillingen om biblioteket lever sterkt blant folk. Men ikke på biblioteket. Der har vi i lang tid gått inn for å lage egne stillesoner, for å synliggjøre at resten av stedet er snakke- og møteplasser.

Strømmer musikk og film

Hva vi låner, og hvordan, endrer seg stadig.

LES OGSÅ: Lokker nye lesere med skogens dyr

– Hva låner vi mer og mindre av?

– Det er veldig interessant. For 20 år siden, handlet alt om å tilby slik som CD, lydbøker, VHS... eh... videofilm. Det var et frieri til publikum om at man ikke var gammeldags, sier Myhre.

– Men i dag strømmer vi heller musikk og filmer enn å låne dem. Mens eldgamle bøker er like moderne som før. For barne- og ungdomsbøker øker utlånstallene. Og for voksne­ holder de seg stabile.

Etterlyser dagens Kielland

– Hva leser du selv for tiden?

– Alexander Kiellands Fortuna. Jeg skal skrive et essay om mangelen på tenkning om økonomi, politikk og klasse i norsk litteratur i dag. Hvorfor er det ingen Kielland i dagens oljekrise?

Følg oss på Facebook og Twitter!