Skal vi beskytte eller utfordre barna?

– Jeg jobber med vanskelige barndommer fordi de finnes, og fordi altfor mange barn lever med mørke og farlige hemmeligheter som de forsøker å skjule, sier forfatter Gro Dahle.

I går skrev Vårt Land om at Barnevakten, som har vært drevet av Tro & Medier, blir en egen stiftelse.

Roar Røise, som tok initiativet til Barnevaktens oppstart tidlig på 2000-tallet, uttalte at å beskytte barn mot vold og sex ikke nødvendigvis har noe med kristendommen å gjøre. Det er bare sunn fornuft. Men i hvor stor grad skal barn beskyttes? Før nyttår skrev Vårt Land om Tore Thomassen som etterspurte mollstemt og utfordrende musikk for barn. Omtrent samtidig ble det kjent at den første norske barnefilmen om 2. verdenskrig er på vei.

[ LES MER: – Å beskytte barn mot vold og sex har ikke nødvendigvis noe med kristendom å gjøre ]

Barna oppfatter ikke

Gro Dahle har skrevet en rekke billedbøker som tar opp tabubelagte temaer, som vold i hjemmet, overgrep og porno. Flere av dem er illustrert av hennes ektemann, Svein Nyhus. Dahles erfaring er at når barn leser, så opplever de historien som fabel. De voksne leser underteksten og får med seg andre dimensjoner; samfunnsmessig, politisk, psykologisk, men dette nivået oppfatter ikke barna, mener hun.

– Jeg vil gjerne ta disse barndommene på alvor og vise disse barna at deres opplevelser fortjener å bli skrevet om, at samfunnet vet, og at de ikke er alene, sier Dahle.

Snill er skummel

Boka Sinna Mann (2003) handler om gutten Boj som har en voldelig pappa. Mens barn ofte ler av faren til Boj fordi de synes han er morsom, som et troll i et eventyr, er det gjerne de voksne som synes fortellingen er fæl, forklarer Dahle og legger til:

– Barna som kjenner seg igjen, opplever det som en befrielse at det åpnes for å snakke om det. Mens de som ikke kjenner seg igjen, derimot oppfatter fortellingen som et eventyr, sier Dahle.

– Har barnelitteraturen blitt mer åpen siden du skrev Sinna Mann?

– Det har blitt en forandring hos bibliotekarene, sier Dahle og forteller at hun en gang så en bibliotekar komme løpende etter en mor som hadde en av bøkene hennes under armen. Bibliotekaren ropte etter henne: «Du må ikke låne denne boka!»

– Fra å ha blitt gjemt vekk, blir bøkene nå formidlet og løftet fram. Bibliotekarene som jobber med barn og ungdom har fått en helt annen holdning til farlige temaer, sier Dahle.

[ LES MER: Flukten over grensen er Norges første barnefilm fra krigen ]

Mobbing, sex og vold

Silje Tretvoll er daglig leder for Foreningen !les. Et av prosjektene deres, er tXt-aksjonen, en gratis antologi med utdrag fra nyere norske og oversatte ungdomsbøker som deles ut til ungdomskoleelever over hele landet.

– Får dere reaksjoner fra foresatte på at ting i tekstutvalget kan virke støtende eller upassende for aldersgruppen?

Hun forteller at de på årets tXt-antologi kun har fått et par reaksjoner fra lærere. Da har det handlet om at språket og temaene kan oppleves som tøft for noen lesere. Det kan handle om banning eller at tekstene inneholder mobbing, sex eller vold.

– Undervurderer vi ofte unge lesere – eller overvurderer vi dem?

– Jeg tror vi gjør begge deler, og det må også være greit. Unge lesere er forskjellige. Vårt mål er å presentere et mangfold slik at barn og unge møter tekster som er lette å lese og som utfordrer.

Fikk trusselbrev

Vibeke Røgler var prosjektleder for tXt-aksjonen fram til 2013, og i denne perioden var det til tider sterke reaksjoner på antologien. I 2008 fikk hun et trusselbrev sendt hjem til sin private adresse.

– Brevet besto av utklipte bokstaver fra aviser som var limt på arket. Det var veldig ubehagelig, sier Røgler, selv om hun humrer litt av opplevelsen nå.

Hun forteller at de kraftigste reaksjonene kom fra Bibelbeltet.

– Har det endret seg?

– Hele verden har endret seg, med smarttelefoner og unges tilgang til ulikt medieinnhold. Vi ble ganske overrasket over hvor sterke reaksjonene var på utdrag fra redaksjonelt behandlede bøker, som tross alt har vært gjennom lange prosesser før de kommer inn i skolebibliotekene og innkjøpsordningen, sier Røgler.

Mindre rå

Mange av reaksjonene på tXt-aksjonen i 2008 handlet allikevel ikke først og fremst om tekstutdragene, men om en grøsserfilm som ble vist som en del av opplegget.

– Mange ble tatt på senga over filmen, og vi hadde kanskje ikke gode nok lærerveiledninger på den tiden, noe vi har vektlagt i tiden som fulgte, innrømmer Røgler.

Hun tror vi nå lever i en medievirkelighet der vi tåler mer.

– Men jeg innbiller meg også at ungdomsbøker for noen år tilbake tok ting lenger. Mye av dagens barne- og ungdomslitteratur problematiserer vanskelige ting på en god måte, men kanskje er den mindre rå?

Det kan selvfølgelige ha med blaserthet å gjøre, legger Røgler til. Hun tror allikevel både forfattere og redaksjoner kan ha roet ned på innholdet i bøkene. Hun peker på at det for noen år siden var flere titler med provoserende og grov språkbruk.

– Kanskje har man funnet ut at det ikke er nødvendig, ettersom det var noe ikke bare lærere, men også elever, har reagert negativt på, sier Røgler.

[ LES MER: Tore Thomassen etterspør mer mollstemt og utfordrende musikk for barn ]

De sårbare

Styreleder i Barnevakten Margareth Eilifsen mener foreldre trenger å bli trygge i en mediehverdag de ikke selv vokste opp med, for å kunne hjelpe barna sine å sette grenser for mediebruk, både når det kommer til mengde og innhold.

Hun understreker at Barnevaktens mandat ikke først og fremst handler om å beskytte barn og unge fra alt som kan virke utfordrende. Selv har hun jobbet som barnehagelærer, og brukte blant annet Gro Dahles bøker aktivt for å snakke med barn om vanskelige ting.

Vi spør daglig leder i Barnevakten, Leif Gunnar Vestbøstad Vik, om i hvor stor grad vi skal beskytte barn.

– Vi kommer nok ikke fram til et svar med to streker under svaret her. Men vi tror det er viktig å tenke på de mest sårbare barna i en skoleklasse, og ta hensyn til dem. Vi jobber tett sammen med medietilsynet og anbefaler som regel å holde seg til aldersgrensene som spillutviklerne setter i samarbeid med myndighetene i landene i Europa, sier Vik.