Barnehjemsjenta Gloria vant Vivaldis gunst

1700-tallets Venezia var en kulturby med syv operahus, og et forlystelsessentrum med karnevalsløyer – og mye prostitusjon.

– Et datidens Tusenfryd, tenker regissør Karoline Rising Næss som hadde idéen til den sceniske utgaven av Gloria og Vivaldi.

Ett av resultatene var tusenvis av uønskede barn. Mange nyfødte havnet i kanalen, de heldige ble puttet i en skuff i muren til barnehjemmet Ospedale della Pieta. Fire-fem barn ble henlagt der daglig. Noen av dem hadde med seg halvdelen av en mynt eller et brev, slik at mor senere kunne vise frem den andre biten som en «kvittering»for å finne tilbake til barnet sitt. Det skjedde svært sjelden.

Under oppveksten fikk jentene opplæring i sang og musikk av selveste Antonio Vivaldi.

– De hadde en tøff tilværelse, og måtte bli i kirken livet ut. Men samtidig fikk de utvikle seg musikalsk, noe som ga de sårbare barna et egetverd, forteller hun.

LES MER: Knallåpning på Kirkemusikkfestivalen

Attraksjon

Det var uhørt at ungjenter skulle ha en synlig rolle i datidens gudstjeneste, men jentene til Vivaldi bli etter hvert så dyktige utøvere at de inntok sin plass i kirken, men satt godt skjult på galleriene rundt i kirkerommet. Det gikk gjetord om de musikalske prestasjonene i kirken og musikere og interesserte valfartet til Venezia for å høre jentene spille og synge. Sammen med Vivaldis musikk ble gudstjenestene i Sta. Maria della Pieta en attraksjon.

Gjennom Gloria vil Karoline Rising Næss fortelle historien om disse jentene, i en forestilling spesielt rettet mot barn og unge. Det var hennes idé å forene messeleddet Gloria med en ungjente med samme navn.

– Historien om disse jentenes ublide møte med verden, og videre skjebne, grep meg sterkt. Det har vært inspirerende å innstudere det sceniske med jentene. De er blitt kjent med historien og viser stor evne til identifisere seg med jentene som levde under veldig tøffe vilkår, forteller Karoline Rising Næss.

Dirigent Anne Karin Sundal-Ask møtte Antonio Vivaldis Gloria som åtte-åring. På pappas fang på korøvelse med Nordmørskoret, hang hun seg med på tenorstemmen.

LES MER: Vivaldi – skreddersydd for moderne mennesker

Jentekor

Senere har hun sunget verket som korist, og nå har hun innstudert musikken med Det Norske Jentekor.

– Det er mye energi i musikken, Vivaldis Gloria er et verk som det er lett å like. Det passer til unge stemmer, og det har en appell som egner godt mot barn og unge. Historien om Vivaldi og jentene fra Ospedale della Pieta er rørende og lett å identifisere seg med for jentene. Den fantastiske musikken ble fremført at unge jenter som satt bak gitteret i Sta. Maria della Pieta-kirken i Venezia, forteller hun.

Barokkmusikk

Det Norske Jentekor jobber mest med samtidsmusikk, slik jentene til Vivaldi presenterte barokkomponistens samtidsuttrykk.

– For oss er barokkmusikk et interessant pustehull, og jentene har vist stor entusiasme for prosjektet. Verket er tiltalende i seg selv, og det sceniske supplementet gir det en ekstra dimensjon, forteller Sundal-Ask.

– Jentene som kom inn på barnehjemmet var privilegerte og ble tatt hånd om, selv om de i utgangspunkt var uønskede og like gjerne kunne havnet i kanalen. Men de hadde nok en tøff tilværelse i klosteret – som varte livet ut. På den tiden skal det ha bodd 6000 mennesker i tilknytning til denne kirken, forteller dirigenten.

[ LES FLERE SAKER FRA KIRKEMUSIKKFESTIVALEN HER ]

Skuespill

Ingrid Oftung er masterstudent i sang ved Barratt Dues Musikkinstitutt og debuterer som skuespiller under konserten i Ris kirke.

– Den sceniske versjonen er spennende, og jeg gleder meg over å kunne utvikle meg både som sanger og i det å skulle fylle en rollefigur på scenen, forteller hun.

Innestengt

– Rollefiguren Gloria er ikke en historisk person, men fremstår som en typisk representant for jentene fra barnehjemmet Ospedale della Pieta. Hun søker Vivaldis gunst for å bli tatt opp i koret. Disse jentene levde et spesielt og innestengt liv, men de fikk også unike muligheter som var få forunt, forteller Ingrid Oftung.