Vivaldi og rå motorsykkelkraft

Hver eneste måned gis det ut nye CD-er med barokkdriv av mesteren Antonio Vivaldi (1678 – 1741). Nå i mars seks av hans uendelig mange konserter, med fiolinisten fremfor noen i denne musikken, Giuliano Carmignola, på stor motorsykkel på coveret. Vivaldi er skreddersydd for det moderne mennesket.

Slår inn. Du finner Vivaldi på soundtracks fra Hollywood, som bakgrunnsmusikk i TV-reklamer og i Sony-annonser: «Lytt til Rolling Stones, Vivaldi eller Mike Wallace når De vil, hvor De vil.» Han har en optimistisk tone, han er iørefallende enkel og er nærmest fysisk nærværende. Han slår inn.

Alvor. Enkelheten kan vi diskutere etter hvert. For jo mer nytt som kommer, desto dypere gripes det i materien. Det florlette før er blitt tyngde nå. Giuliano Carmignola og Accademia Bizantina (som gjorde furore under Oslo internasjonale kirkemusikkfestival forrige uke) gjør på sin nye CD alvor av Vivaldi - Carmignola er den friskeste på stammen akkurat nå, en Vivaldi-sats med Carmignola reflekterer en uendelighet av nyanser, dypt alvor, farger, muskler og kjent driv.

Det barske. Kanskje er motorsykkelen en metafor: Den dype tonen, kraften og det barske, luktene der en suser gjennom landskapet. Selv drevne vivaldianere vil finne nytt her, noe er til og med helt nytt – det vil si rekonstruert etter gamle manuskripter.