Anmeldelser

Tilbake til Wien-salongene

Franz Schubert etterlot seg uforglemmelig musikk, men han er også opphavsmann til det intellektuelle fenomenet «schubertiade».

De musikalsk-litterære salongene ble møtesteder for den ­intellektuelle lengselen i Wien på 1820-tallet og har fått navn etter komponisten. Mye på grunn av hans egen deltagelse og de mange musikalske bidragene han stilte med. Det var på en slik schubertiade han presenterte sin mest kjente sang­syklus Winterreise. Men en schubertiade var mye mer.

ANMELDELSE: «Ballettens ukronete konge velger Oslo»

Fest og moro

Her møttes den intellektuelle middelklassen for å diskutere de store spørsmål­ene, deklamere Goethe og Schiller, debattere politiske spørsmål, danse og synge – alt i en ramme av glitter og festligheter.

Det kan synes som en umulig oppgave å gjenskape en slik stemning, for ikke å snakke om å skulle «hermetisere» den på en plateutgivelse. Men Jos van Immerseel og hans Anima Eterna­ Brugge har fått det til på besnærende vis, med god hjelp av solister som Marianne Beate Kielland og Thomas Bauer.

ANMELDELSE: – «Pyromanen» rommer mye mer enn brennende hus

Kammermusikk

###

CD-boksen Schubertiade – Du holde Kunst, ich danke dir oser av musikalsk tilstedeværelse og musikkutøvelse med senkede skuldre. De fire CD-ene er et spennende puslespill av sanger, sjelden spilt firhendig klavermusikk, vokalkvartetter og hele kammermusikalske verk.

Som Schuberts kanskje mest kjente verk, Ørret-kvintetten, den fikk sin urpremiere i en slik salong, etter spørsmål fra en cellist om et egnet verk til en huskonsert – og ble musikkhistorie.

ANMELDELSE: «En av årets store romaner»

Overskudd

Den løsslupne stemningen i salonger og kaffehus i Wien er til stede på innspillingen. Uten klirring av glass, men gjennom en ledig, overskuddsmettet musisering fra alle involverte. Her er det ingen filtre i form av alvorspreg og stive, høytidelige rammer. Her kommer en strøm av musikalske perler, stokket løst og ledig – rett og slett fire timers lødig underholdning.

Jos van Immerseel har valgt sine sangere og musikere med omhu, ikke minst gjør mezzosopran Marianne Beate Kielland sitt for å befeste salongstemningen fra 1820-tallets Wien.

Jos van Immerseel søker mot å gjenskape det opprinnelige, og spiller selv på et fortepiano bygget av Conrad Graf i Wien i 1826, to år før Schubert døde. Graf var venn av komponisten, kanskje har Schubert selv traktert tangentene på instrumentet?

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser