Tabu som tirrer
I et velstandssamfunn: Er det vits i å tro på Gud når du hver dag kjemper for å få endene til å møtes?
Skrives det fattigromaner i Norge? spurte vi her i avisen for godt og vel et år siden. Birgit Alms debutroman Endelig skal vi le konstaterer at ja, det gjør det.
Kjære Gud, jeg har det godt?
«Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått», synges på mange sengekanter i Norge. Men ikke hos Elinor Nor i romanen Endelig skal vi le. Som hun sier selv: «Og selv om jeg vil at Ungen skal forstå at han tross alt tilhører et privilegert mindretall her i verden, født inn i et hav av muligheter, synger jeg ikke slike sanger for ham, for det funket jo ikke for meg.»