Endelig en ny bok fra Kyrre Andreassen. I ti år - helt siden Svendsens Catering, Andreassens tredje bok, har jeg ventet. Oppløftende og sytefritt ga han stemme til den misforståtte mannen uten akademisk bakgrunn - men med gudbenådet vittig formuleringsevne. I årets roman fører Krister Larsen ordet. Begge romanene har et sterkt muntlig preg og handler om menn i krise. De har falt ut av det ordinære arbeidslivet og er dermed langt utenfor egen komfortsone, i mellomposisjoner - de er på vei. De strever med å finne fotfestet og tre i stilling på ny - og de sliter med parforholdet. Det rykker i grunnmuren for disse mannfolka. De slekter på noen av Per Pettersons jeg-fortellere, men relasjoner er mye viktigere her. De er i flyt, språkføringen er friere. Det gir mindre satte personer, som kan minne om Jonny Halbergs - i romaner som Trass, Flommen, og Gå til fjellet.
[ Les anmeldelsen av Jan Kristoffer Dales Arbeidsnever ]
Strever, juger, dekker over
Som yrkesskadet elektriker med redusert inntekt er Krister Larsen full av misnøye. Han underviser voksne flyktninger og innvandrere. Men uten kjennskap til kodene som gjelder i skoleverden, er han dømt til å mislykkes. Han blir stadig feiltolket. Selv om han i mange situasjoner overbeviser meg om at han egentlig forsøker å handle rett, så gjør han akkurat de små feilene han ikke burde gjøre, som å glemme å informere rektor om at han utsetter elevene for sine egne pedagogiske opplegg utenfor skolen - litt for ofte. Det bringer han i situasjoner hvor han strever, juger, dekker over og kaver enda mer.
Underliggende alvor
Jeg får sympati med denne selvbedragerske, misforståtte og voldelige mannen. I selvfortellingen åpner han seg på en måte som fører til at leseren faktisk ser - selv om jeg ikke forstår. Han utøver vold, bedrar kona og makter ikke se sønnens behov. Det er det underliggende alvoret i teksten. På overflaten underholder han med episode etter episode med treffende og morsomme karakteristikker. Floskelmakeriet på skolen «med kunnskapsbaserte og praktiskpedagogiskdidaktiske planer for å strekke elever inn i fremtiden» får så hatten passer.
[ Les anmeldelse av Frode Gryttens Menn som ingen treng ]
Strammere dressur
Samtidig er det nettopp språkføringen som bikker teksten og får meg til å tenke at nå holder det. Enkelte formuleringer gjentas slik at de bare irriterer og da glipper det språklig suverene grepet. Samtidig kjører elektrikerens synsinger av og til litt i frigir og da mister teksten noe av drivet.
Kyrre Andreassen har markert seg med et lite, men solid forfatterskap. Årets utgivelse bekrefter til fulle inntrykket, selv om Krister Larsens frie språkføring hadde hatt godt av litt strammere dressur.