'Innskrenkninger heter det det når arbeidsmengden øker og vi ikke lenger holder tempoet. Når de bruker oss opp, og kaster oss etterpå». Jeg sto sammen med fagorganiserte utenfor Stortinget i januar i fjor under parolen «Nei til uthuling av arbeidsmiljøloven». Vi streiket fånyttes mot regjeringens forslag til endringer. Ved siden av meg sto mannen jeg siterte, han hadde knapt rundet 60, nå sto han i fare for å bli erstattet av fersk arbeidskraft leid ut gjennom bemanningsbyråer.
SE VIDEO: Disse menneskene har størst makt over vår tro og våre livssyn. Maktkartet – kommer snart i Vårt Land
Skriver med stor troverdighet
Det er slike folk debutanten Jan Kristoffer Dale skriver om i novellesamlingen Arbeidsnever. Dale skriver arbeiderlitteratur av i dag. Han skriver ikke om kampvilje, knytta never og samhold, men om strøjobber uten sikkerhet, bemanningsbyråer, sosiale goder som smuldrer opp, om ufaglærte og om arbeidsløshet: Den grå, norske virkeligheten som ikke får mye oppmerksomhet, som det ikke skrives mye skjønnlitterært om, men som veldig mange av oss kjenner til. Det handler om folk flest.
I seks korte noveller skriver forfatteren med stor troverdighet om dem som ikke drev det til noe særlig; de som droppa ut av videregående, ble igjen i bygda og fikk seg lagerjobb gjennom vikarbyrå. Virkeligheten deres er toukers-kontrakter uten fast ansettelse og mulighet til banklån.
I tittelnovellen jobber Trygve på korttidskontrakt på bryggeriet. Han lemper flasker og kjører truck. Hjemme går Tone som har mistet jobben som assistent i barnehagen – og nå venter de barn. Og det er Frank som aldri flyttet hjemmefra, ikke fikk han kjæreste heller og nå er mora for syk til at han tør dra fra henne. Her er barndomsvennene som skal på hyttetur, men den enes klassereise kjører hele vennskapet i grøfta. Her er slit og kjærlighet, usikkerhet og dårlig råd.
LES OGSÅ: «Med disse låtene er Sigvart Dagsland best i landet»
Utkant-Norge
Dale lar novellene utspilles i samme miljø, ei bygd i utkant-Norge, ikke ulikt forfatterens egne hjemtrakter i Aust-Agder. Som hos en annen forteller fra bygde-Norge, Levi Henriksen, opptrer karakterene i et avgrenset miljø og de opptrer vekselvis både som hoved- og bipersoner i de ulike novellene i samlingen. Slik utdyper forfatteren karakterene på en elegant måte. Språket er muntlig og dialektgrepet fungerer godt. Muntlig gjennom hele teksten, men utpreget kun i dialoger og sitat. Karakterene utdypes i samspillet med andre og i detaljerte beskrivelser av handling og opptreden; å stable flasker utendørs i kulda med våte hansker, på legekontor med blodtrykksmåler som er for stramt festet.
Uten å bli for eksplisitt peker Dale på grunnen til at hverdagen er blitt slik den er, hvorfor noen dropper ut av skolen, hvorfor noen blir hjemme. Det gjør dette til noe mer enn en skittenrealistisk, norsk hverdag. Forfatteren utbroderer ikke tematikken, han viser oss hva det handler om.
LES OGSÅ: Slik påvirker terroren oss - selv om den er langt unna