Et skeivt blikk på verden

I møtet med de første sidene i Argonautene oppstår det en forvirring: Hva slags tekst er dette og hvem møter vi? Er det en selvbiografi? Er det et teoretisk verk om kjønn, transkjønn og språk? Det oppstår en desorientering både om form og innhold som effektivt blir et speil rettet mot ens egen, til tider ureflekterte, hang til å finne mening i vante kategorier. En memoar er en memoar. En kvinne er en kvinne. En lesbisk kvinne er en kvinne som elsker andre kvinner. Eller!?

Maggie Nelson er en amerikansk poet og sakprosaforfatter. Som sakprosaforfatter har hun gitt ut en rekke bøker i krysningspunktet mellom det personlige og essayistiske. Hun blander kunst- og litteraturteori og filosofi med dønn ærlige betraktninger og erfaringer fra sitt eget liv. Med Argonautene fikk Maggie Nelson sitt gjennombrudd i USA, og den første som er omsatt til norsk.

LES OGSÅ: På randen av eksistensen

Radikalitet og identitet

Maggie er gift med den transkjønnede kunstneren Harry. Harry er ikke «han» og heller ikke «hun». I møte med Harry, et menneske som unnslipper kjønnskategoriene og som beskrives i boka som «to i en», får Maggies «jeg» også en mulighet til å unnfly kategoriene.

Starten av Argonautene er tett, med all sin teoretiske ballast. Den oppleves først som noe ugjennomtrengelig med et stort vell av sitater, med blant annet kjønnsteoretikere, barnepsykologer, filosofer og forfattere flettet inn i teksten. Sakte, men sikkert, i takt med at leserens eget blikk utvider seg, blir Nelson mer og mer personlig og det teoretiske får følge av eksempelets makt.

Harry begynner på hormonbehandling med testosteron og forbereder seg til å operere bort brystene sine. På samme tid begynner også Maggie med hormonbehandling i forbindelse med en prøverørsbehandling. I møte med hvordan kroppene transformeres konfronteres Maggie med sin egen tanke om det radikale. Og med poetens blikk for nye måter å se og benevne verden på diskuterer hun nødvendigheten av en ny type radikalitet som åpner opp istedenfor å stenge noe ute, om det så handler om språk, kropp, morsrolle, identitet, seksualitet eller kjærlighet.

LES OGSÅ: Rystende om sammenbrudd 

Argos

Tittelen Argonautene stammer fra den greske myten om skipet Argos, som underveis på ferden blir endret og fornyet av mannskapet sitt, argonautene – samtidig som skipet forblir hetende Argos. Nelson insisterer på, med sin egen erfaring og tenkning, at kategorier trenger å tøyes og at innholdet i forslitte fraser hele tiden må fornyes. For Nelson er det viktig å tro på at ordene strekker til, som forfatter må hun det, samtidig erkjenner hun at språket kommer til kort og rommer hele tiden noe nytt.

Maggie Nelsons prosa er aldri kategorisk. Isteden undersøkes det med stor nysgjerrighet og ærlighet hvor mangefasettert livet er. I møte med Harrys hormonbehandling og transformasjon kjemper Maggie med mange følelser og tanker. I starten er hun er redd for at Harry skal bli en annen og fremmed Harry. Samtidig bevisstgjøres hun at den transkjønnede ofte blir sett på som et menneske som er på vei fra et kjønn til et annet. Alltid på en reise mellom to punkter. Harry motsetter seg denne tanken og insisterer på at «Jeg er ikke på vei noe sted». For Maggie er det både forvirrende og oppklarende, og noe som er med på å forme hennes måte å være i verden på.

LES OGSÅ: Advarsler fra randsonen

Blottstilt

Nelsons tanker og følelser er konstant i bevegelse. Hun motsier seg selv og åpner opp for undring og gir et reelt skeivt blikk på verden, hinsides seksuelle preferanser. Hun vil åpne opp, ikke pulverisere kategoriene.

Dette gjør hun med en særegen vilje til å blottstille seg selv, sin egen graviditet, livet med Harry, den akademiske dobbeltmoralen, sin kjærlighet og morsrolle. Hun viser hvordan lysten og gleden ved å skape noe nytt henger sammen med det destruktive. Om det så er å skape kunst, et barn, en bok eller en ny kropp – det koster, noe endres, men gevinsten er enorm. For Maggie Nelson er identitet en eviglang reise. Motsigelsene hennes gjør Argonautene til en grensesprengende, ærlig og kompleks leseropplevelse, ulik noe annet.