Anmeldelser

El Clasico uten ball

El Clasico er en utrolig historie og en hjertevarmende film om fotballgalskap og ekte kjærlighet.

– Det er blitt sånn at du ikke er ordentlig mann hvis du ikke liker fotball, sier Alan. Han bryr seg ikke om fotball. Alt han vil er å drive kafeen sin så godt at han kan bygge et hus til sin elskede Gona. I fem år har han møtt henne i hemmelighet.

Broren hans Shirwan er lykkelig gift og leier ut et rom til Alan. De er begge kortvokste. Deres liv er også vevd sammen på den måten at broren arbeider for faren til Gona. Faren vil at Gona selv skal bestemme hvem hun vil gifte seg med. Men da Alan ber skomakeren om datterens hånd, får han brutal beskjed: Hun skal ikke gifte seg med en dverg.

ANMELDELSE GRAND HOTEL: «Han får en krevende rolle til å se lett ut»

Drømmer

Alan har hørt ham si at man skal drømme stort. Skomakeren har brukt et halv år på å lage et par sko som han vil overrekke til Real Madrid-stjernen Christiano Ronaldo. Det er grunnen til at Alan blir fan av samme klubb. Problemet er at man blir ikke fotballfan med vikarierende motiver.

Vi er i en kurdisk fjellandsby som så levende beskrevet at det er en fryd. Menneskene, gatene, smugene, de åpne rommene, trappene og stigen til det ene hemmelige værelset – alt er formidlet i bilder ladet med atmosfære.

Romeo og Julie

Det menneskelige drama dreier seg på det trivielle plan om et pågående fotballoppgjør mellom to lag på andre siden av Middelhavet. De lange linjene handler om kjærlighet, brorskap og mangel på begge deler. El Clasico er knapt en balkongscene unna å være Romeo og Julie-historien fra den kurdiske landsbyen.

Her er det ikke gamle familefeider som står i veien for kjærligheten, men Alans korte kropp. Guna elsker hele ham, og de vil ha ti barn sammen. Han er villig til å stjele og det som verre er for kjærligheten.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Oase

Begrepet road movie får nye betydninger når de to brødrene legger ut med sin lille firhjuling for å nå Madrid. De må krysse Iraks vide og krigsherjede slettelandskap før de kan nå den spanske ambassaden i Bagdad. Uten visum ingen flybillett, men uten flybillett intet visum.

Omveien til en dokumentforfalsker som holder til i et telt i en oase i det som betegnes som Iraks aller farligste område, blir skjebnesvanger for brødrene. Hele veien er det scener og bilder fra landskap utenfor folkeskikkens og nyhetsbyråenes Irak. Det er eventyrlig og skrekkelig på samme tid.

ANMELDELSE EL CLUB: «Kaster et annerledes lys over misbruket i Den katolske kirke»

Såre øyeblikk

En av filmens virkninger er å åpne øyne for at Irak er et land, og ikke bare en herjet slagmark. Den spente situasjonen i Bagdad er likevel godt dokumentert. Brødrene blir stadig stoppet av tungt bevæpnede soldater. En av dem heier for øvrig på Barcelona!

Det er brødrene Wrya og Dana Ahmed som spiller brødrene i filmen. Det gjør de på overbevisende vis til tross for at de er amatører. Deres totale mangel på skuespillererfaring, veies opp av deres troverdighet.

Som i filmen, er én av dem Messi-fan og én Ronaldo-fan. I deres landsby bor det 350 innbyggere. De er en del av en søskenflokk på elleve. Fem av dem er kortvokste.

Et av filmens såreste øyeblikk er når storebroren får vite at han skal bli far. Det har han svært lite lyst til. Barnet kan bli kortvokst som ham.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser