Anmeldelser

Kompishistorie på liv og død

Hvordan snakker gutta når de virkelig tenker, og hvordan tenker de når orda ikke strekker til? Debutantboka «med stor og stum k» utfolder denne problematikken i et fortellende dikt.

Thomas Stene-Johansen er debutantens navn, født i Fredrikstad. Herfra kommer for tiden markante yngre forfattere som Victoria Kielland, Roskva Koritzinsky, Joanna Rzadkowska og Casper André Lugg, for å nevne et knippe. Kielland er kjent for sin originale fremstilling av byen i romanen Dammyr (2016)

Stene-Johansen skaper et utenfra-perspektiv på Fredrikstad gjennom gutten som er innflytter til den gamle Østfold-byen. Det tar ikke mange sidene før «østsida» og fotballklubben blir møteplass for to ferske kompiser. Før det har jeg-fortelleren på nåtidsplanet rukket å antyde både krise og isolasjon. Hva kan ha skjedd?

Barndom om nåtid

Lik en erfaren forfatter oppretter debutanten diktfortellingens sentrale sted, nemlig kiosken «heidis frukt og tobakk». Der hender det avgjørende ting i guttas liv. Flashbacks er ett av grepene i teksten, som for øvrig sneier film som tema, og den nyinnflyttede gutten får seg videokamera. Synopsis-lignende avsnitt dukker slik opp som en selvstendig fortellerstemme.

Bevegelsen fra barndommens drama til nåtidens Blindern åpner for et arketypisk besøk hos de avlagte foreldrene, med en viss sosial markør. Det er et tradisjonelt bilde av byen og borgerne som gis, men sønnesorg og fedresorg i uavklarte forbindelseslinjer er tatt på kornet. Ved et sånt besøk til hjembyen oppsøker dikt-jeget det som var hjemmet til barndomsvennen, et gripende øyeblikk i boka.

Famling og lekenhet

Det er mye å si om Stene-Johansen språk og formbevissthet, for boka fremstår som gjennomtenkt og velkomponert. De indre monologene blir en driver i det laget av diktfortellingen som er fortid. Gjentakelsene er selvsagt et musisk element, men også et virkemiddel for å vise hvordan to unge gutter prøver å snakke med hverandre og komme i kontakt. Noen ganger blir det i overkant mange gjentakelser, men alt det som stotrer og repeteres fremhever samtidig famling og desperasjon, lekenheten og motet som disse to vennene deler, så lenge de får kjenne hverandre.

om du aldri var

var du virkelig ingenting

ville jeg det?

at du aldri var?

ville jeg det?

at du aldri hadde vært?

mest vil jeg

at du fortsatt var

ja mest

at du fortsatt hadde vært

Her er vi midt i jeg-personens kamp for å arbeide seg gjennom sorgens forvirrende spørsmål, og kosmiske perspektiver melder seg i formuleringer som «det er aldri ingenting» og i celanske formater som «ingentinget». «være ikledd sjela», heter det et sted på kontemplativt vis.

med stor og stum k.

---

Poesi

Thomas Stene-Johansen

med stor og stum k

Oktober 2022

---

Endring og forvandling

I en tekst som for et overflatisk blikk kunne fremstå som litt enkel, viser det seg at handlingsforløpet både har intensitet og elegante vendepunkter. Fordi storyen handler om liv og død, blir fremtidens eiendommelige drivkraft et tema for karakterutviklingen hos hovedpersonen. Den større samtidshistorien er til stede i små antydninger, som for eksempel «truman show». Flere formuleringer om endring og forvandling bringes til overflaten, med bildet av bekk og elv som flyter sammen i bølger og hav.

Hele diktet kunne fremføres av et lite talekor.

—  Freddy Fjellheim

I passasjen jeg siterer over kan du kanskje oppdage at diktfortellingen til tider er sangbar – og dansbar! «...et trinn fort og et trinn dit. Og et trinn bort og et trinn hit», som en norsk poet skrev i en klassisk tangovise. Det sceniske ved teksten har også innslag av kjappe og habile dialoger. Hele diktet kunne fremføres av et lite talekor.

Et kjærlighetsspråk

Forholdet mellom umistelige venner kan strekke seg like inn i døden. Der den ene ikke vil, vil den andre ikke noe annet enn å holde sammen. Mot slutten antyder diktfortellingen et første kjærlighetsspråk, hvor også det grafiske bildet fremstiller nye bevegelser i tekstkroppen. Varsomme erotiske undertoner spiller opp mot identitetssøken og ung erindring.

husker at en gang

da jeg var liten

var den jeg var

forelska i den jeg skulle bli

når jeg blir eldre

er den jeg ble

redd for den jeg kunne blitt

I det hele tatt serverer forfattertalentet Thomas Stene-Johansen en rekke gode formuleringer, og når fortelleren styrer barndommen inn i en uviss fremtid, skjer det med håpefull ambivalens som bygger opptakten til en moderat sirkelkomposisjon.

Litterære institusjoner jobber målrettet for å få gutta til å lese bøker. med stor og stum k er ung litteratur som jeg tror mange vil like å lese og la seg berøre av, innbefattet avlagte mødre og fedre.

Les mer om mer disse temaene:

Freddy Fjellheim

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser