Trosbyggende hørespill bør ha rom for tvil

I 2020 ble Føbe Elise Edvardsen, som til daglig jobber som barne- og familiepastor i Filadelfiakirken i Sarpsborg, tildelt Tro og mediers MELT-stipend, et stipend som skal styrke den kristne troen i mediene. Edvardsen har skrevet det hun kaller et trosbyggende hørespill for barn.

Hver av episodene varer cirka åtte minutter. Barnas bibelpod ble sluppet 16. juni, perfekt timet opp mot sommerferien.

Konkyliekontakt

Scenariet er spennende: Vennene Hannah og Jakob finner en rar boks en dag de går gjennom skogen. Boksen viser seg å være en slags radiosender – i alle fall får de kontakt med en Lukas på den andre siden. Lukas snakker inn i en konkylie, og det viser seg at Hannah, Jakob og Lukas lever i hver sin tid. Ikke nok med det, Lukas er en av Jesu nære venner, og er – ikke overraskende – han som senere skulle bli en av evangelistene.

Lukas forteller villig og engasjert. Første episode er midt i himmelfarten, Jesus farer opp til himmelen as they speak. Det er interessant, for Edvardsen tar tak i tema som ikke så ofte blir tatt opp med barn: Hva skjer når Jesus forsvinner fra vennene sine? Altså kirkens dilemma og grunnvoll: Den synlige Gud som forsvinner – og kampen for å holde sammen som fellesskap basert nettopp på dette usynlige.

Barnas bibelpod vil være trosbyggende. Lukas presenterer en virkelighet og et verdenssyn som er ganske voksent, en hør på dette, barn-tilnærming. Og i dette oppstår noen utfordringer.

Dramaturg savnet

Edvardsen tar barnas hverdag fint på kornet. Riktignok er de presentert ganske tradisjonelt: Jakob vil helst spille dataspill – game – og unngår Tobben, klassens bølle, hvis han kan. Hannah er den boksmarte som ikke liker gaming, hun googler og faktasjekker Lukas lett. At det oppstår kommunikasjonsutfordringer mellom Lukas og barna, er naturlig og gir fart til hørespillet – når barna sier «kult», forteller legen Lukas dem hva de bør gjøre hvis de har fått en kul.

Men noen burde fått en dramaturg til å se over manuset. Allerede i første episode presenteres Tobben som den store trusselen. Men i løpet av de fire første episodene møter ikke lytteren Tobben. Selv ikke i episoden som heter «Tobben ødelegger alt». Og ikke ødelegger Tobben noe i denne episoden, heller. Han blir bare fremstilt som egoistisk og dum. Det er slapt håndverk når det kommer til karakterbygging og dermed også historiefortelling.

---

Podkast

Barnas bibelpod

Skrevet av Føbe Elise Edvardsen.

Medvirkende: Levi Høidahl, Majken Høidahl, Harald Høidahl, Føbe Elise Edvardsen, Simon Høidahl, Ulrik Høidahl og Joni Høidahl

Utgivelsen er et samarbeid mellom Tro og medier, TV Inter, Bibelselskapet, Awana Norge, Pinse ung og Filadelfiakirken Sarpsborg

---

Udramatisk

Lukas er en handlingens mann. Som evangelist (noe han ikke selv vet at han er, men som barna oppmuntrer ham til å bli) var han opptatt av å løfte frem de marginaliserte og utstøtte. At han velger å stå og snakke i en konkylie midt under samlinger med sin nære venn Jesus, får være. Kan hende var fomo (altså frykt for å gå glipp av noe) og multitasking mer utbredt for 2.000 år siden enn vi tror. Men noe skurrer med karakteren Lukas. Han nevner for eksempel ikke noe om den dramatiske påsken de nettopp har vært gjennom, sier ikke noe om forfølgelse og den livsfaren som Jesu venner stod i etter oppstandelsen.

Lukas presenterer en virkelighet og et verdenssyn som er ganske voksent.

—  Karen Frøsland Nystøyl

«Nå skjer det noe her», sier Lukas og i første episode. Etter halvannet minutt er himmelfarten unnagjort, og Lukas kommer glad tilbake til konkylien. Lukas må sies å være veldig balansert etter hendelsen. Det er vanskelig å tro på ham når han bare virker glad, ikke bekymret, undrende, uforstående til hendelsene han har vært gjennom. Det handler om å tro på det vi ikke ser – men Lukas har jo nettopp sett det og erfart det – og han trodde jo ikke, han var øyevitne. Og nå er vi bare på første episode. Pinsen og Den hellige ånds komme er også en ren fest – ingen fare, ingen tvil noe sted.

[ Anmeldelse av Jesus på 1 2 3: – Kreativ, men mest for de som ikke tror  ]

Ikke nysgjerrig nok

For Hannah og Jakob blir disse historiene mest av alt til inspirasjon, som når de velger å inkludere Tobben, og det går bra (noe som i seg selv er litt problematisk så tidlig i et hørespill, for da har Edvardsen allerede kvittet seg med et viktig friksjonsmoment i fortellingen). I tillegg virker Lukas å være fryktelig lite interessert i Hannah og Jakobs verden – han spør ikke hvor de er fra, hvordan de lever eller i hvilken tid – han er i det hele tatt lite nysgjerrig.

At trosbygging ikke skal ha rom for tvil, motstand og fortvilelse, er merkelig.

—  Karen Frøsland Nystøyl

At trosbygging ikke skal ha rom for tvil, motstand og fortvilelse, er merkelig. Etter fire episoders lytting virker Barnas bibelpod å ha engasjerte skuespillere (som likevel kan øve seg på litt mindre innlest form på replikkene), god fart, fine effekter og grei lengde. Men dessverre ingen dybde eller rom for refleksjon. Tross et på mange måter godt anslag, lider Barnas bibelpod under mangel på dramaturgi. Det trengs dersom det ikke bare skal være forkledd opplæring, noe det virker som nå.

Anmeldelsen er basert på de fire første av i alt ti episoder.