Jesus dreper lekekameraten sin i bok som skal lære barn om religion

Jesus på 1-2-3 er den fjerde boka i en serie av lettleste bøker som introduserer barn for bestemte tema. Den første var Norgeshistorien, så kom Vikinger og Andre verdenskrig i Norge.

Forlaget hevder at bøkene er en humoristisk måte å lære mer om religion og historie på. Det stemmer bra at de tre første formidler fakta fra ulike tidsepoker på en morsom måte. Både den lettleste teksten, presentasjonen med ulike typer rammer – det er flere slike grep som knytter presentasjonen til våre dagers massemedier – og de tøffe illustrasjonene er friske i frasparket. Med sin oppstykkede form har de kanskje appell til dagens barn som er vant til stadige avbrytelser.

[ Flere fagfolk reagerer på barneboka «Jesus på 1-2-3». – Den er for lesebegjærlige barn, ikke angstbiterske herrer, svarer forfatteren. ]

Tro det du vil

Boka om Jesus er laget over samme lest, men den oppleves likevel annerledes. Det er nok fordi historien om Jesus ikke er avsluttet, slik vikingtiden og den andre verdenskrigen er. Riktignok er fortellingene om den historiske Jesus mulig å plassere i en avgrenset fortid, men synet på det vi vet om hans liv og samtid vil være preget av hvorvidt man tror på at han ble levende igjen etter at han var drept.

På dette punktet tar ikke forfatteren stilling. Cecilie Winger orienterer om at det den gang som nå er folk som tror at han var Guds sønn med «magiske krefter» og at han lever fortsatt, mens andre er like sikre på at han er død.

Så forkynner hun vår tids evangelium: «Du har lov til å tro på akkurat det du vil.»

Tilbake til tolkningen

Det finnes en lang tradisjon for å tilrettelegge bibelfortellinger for barn. For et par mannsaldre siden var det vanlig å legge mye tolkning inn i formidlingen. Det ble malt ut om følelser og reaksjoner. Men dette gikk av moten mot slutten av 1900-tallet, i takt med at Bibelen ble oversatt på nytt og fikk et mer oppdatert språk. Da ble det vanlig å la bibeltekstene stå mest mulig slik de finnes i Bibelen.

Med Jesus på 1-2-3 er vi tilbake i kommentarenes tid: «Etterpå ble Jesus 40 dager i ødemarka. Det var nok da han laget en plan for hvordan han skulle få folk til å tro på Gud, slik at de kunne komme til himmelen istedenfor helvete etter at de døde».

Bibelen, slik vi kjenner den, er sprengt som ramme for kildegrunnlaget for Jesus på 1-2-3. Forfatteren tar med overleveringer som forteller om overnaturlige gjerninger Jesus gjorde som barn, da han for eksempel tok livet av en lekekamerat som ødela en demning mens de lekte. «Dette ligner ikke helt på sånt vi ellers vet om Jesus. Kanskje man blir litt bøllete før man venner seg til slike superkrefter? Hva ville du selv gjort?» skriver Winger.

Det skal vel godt gjøres at barn mellom sju og elleve år har forutsetninger for å bedrive kildekritikk så de kan skille slike fortellinger fra de allment aksepterte bibeltekstene, som hun også øser fra. Til tross for forfatterens forsøk på å plassere hendelsene litt på sida, er resultatet antakelig at barn blir sittende med et inntrykk av Jesus var en temmelig uberegnelig type. Og det kan bli tøft å være klassens kristne når de andre lurer på om du tror på en mann som tar livet av lekekameratene sine.

---

Barn

Leseløve: Jesus på 1-2-3

Tekst: Cecilie Winger

Illustrert av Helena Lindholm

64 sider, Cappelen Damm 2022

---

Maria jåledame

Boka er gjennomillustrert med humoristiske, tegneseriepregede tegninger. De er for det meste morsomme, skjønt jeg kan styre meg for jomfru Maria, som ligner en jåledame med ansiktsløft. I rammene som heter «Dagens gjest» finner vi samtidige barn som kommenterer hendelsene. Det er et godt grep. Sånt skaper en egen nærhet til barnlige lesere. Barna ser riktignok ikke ut slik jødiske barn på Jesu tid trolig så ut, men er til gjengjeld desto lettere tilgjengelige som identifikasjonsobjekter i dag.

Jesus på 1-2-3 fyller viktige krav ferske lesere kan ha: Den er morsom, lettlest og aktualiserende.

—  Marianne Lystrup

Jesus på 1-2-3 fyller viktige krav ferske lesere kan ha: Den er morsom, lettlest og aktualiserende. I tillegg er den ganske balansert, med tanke på hvor mange ulike forhold folk har til Jesus. Men hovedlojaliteten er likevel hos den leseren som først og fremst ser på Jesus som en interessant skikkelse, ikke en personlig frelser.

[ Operaen bruker gratisarbeid fra unge for å nå de unge ]