85 skuespillere og tre barn får deg til å lytte

«Jeg vil be deg om ikke å glemme da støyen fra gaten forsvant. Jeg vil be deg om ikke å glemme hvor mye stillhet kan bråke.» Stemmen inn i øret mitt tegner et øyeblikksbilde av en verden, som for bare få måneder siden ville virket som en fremtidsdystopi. Nå føles det i stedet som en selvfølge. Stemmen blir avløst av en mørkere røst, før en annen stemme igjen tar ordet. I lytteteateret Til ettertiden (sammen hver for seg) begynner hver setning med «Jeg vil be deg om ikke å glemme...», etterfulgt av alt fra smaken av saltvann da du badet som liten, til klangen i en cello eller redselen for døden. Det hverdagslige og filosofiske plassert side om side. Fra en fjærlett bønn om ikke å glemme da buffaloskoene gjorde comeback, eller følelsen av hvordan peanøttsmør klistrer seg fast til tungen. Til eksistensielle tanker om smerte, ensomhet og død. Noen av skuespillernes stemmer gjenkjenner man, andre forblir anonyme, men alle målbærer de et viktig budskap: Verden er satt på vent, men livets rikdom finnes fortsatt – du bærer den i deg.

Bruddstykker

Dette er rykende ferskt lytteteater, basert på det danske radioteateret AKT1´s manus som ble lagd i mars, da Korona-tilværelsen for alvor hadde separert oss fra verden slik vi kjente den. AKT1 som vanligvis fremfører hørespillene sine live foran publikum, har i stedet latt skuespillerne ta lydopptak av replikkene hjemme hver for seg. Når Oslo Nye Teater gjør sin versjon av stykket, er det med stemmene til 85 norske skuespillere og tre barn. Replikkene inngår ikke i en dramatisk tekst i tradisjonell forstand, i stedet presenteres vi for mange små bruddstykker av minner, som gir et innblikk i tankene til mennesker i isolasjon. De kjappe tekst-skiftene skaper en dynamisk og virkelighetsnær lytteopplevelse. Nennsomt satt sammen og pakket inn i Audun Melbyes diskret, men stemningsskapende lyddesign. Malende toner som både fungerer som en rød tråd i den fragmenterte teksten, og som en melodiøst dirrende nerve inn øret.

Livets album

Temaene spenner vidt, men er likevel så allmenne at du kan kjenne deg igjen i omtrent alt. I en (krise)tid som denne, avsondret fra å ta del i «livet», blir det som en titt inn i livets album. En påminnelse om hva det vil si å være til. Med Ilene Sørbøes regi får stemmenes ulike valører og skuespillernes betoning tre ekstra godt frem og levendegjøre teksten. Fra setninger som klarer å ta tempen på kjærlighetssorg, med noen få, men oppløftende ord: Jeg vil be deg om ikke å glemme følelsen av styrke, når hjertet ditt har blitt knust og den første gråten er overstått. Til ord om kjærlighet, som nesten blir som en liten monolog: Du må ikke glemme kjærligheten. Og du må aldri noensinne glemme tiltrekningskraften! Hvilken lettelse det er å tenke på at mennesker kan gripe inn i hverandres liv, sette et avtrykk og noen ganger bli uunnværlige.

Håp

Vi vet at norsk kulturbransje lider store tap i disse dager, likefullt byr de på sårt tiltrengte kulturtilbud. Konserter, danse- og teaterforestillinger, lydbøker og museumsvisninger er blant det som blir sendt gratis ut til oss på internett. Til ettertiden (sammen hver for seg) føyer seg ikke bare inn i rekken av slike lyspunkt, det fungerer som et vitnesbyrd om tiden vi lever i – også for fremtidige lyttere. Stykket har en dyster grunntone, men er også fylt av trøst og fremtidshåp. Som at vi ikke må glemme å legge et verdenskart utover bordet og si – her har jeg vært. Og hit vil jeg!

Minner

Å leve i en unntakstilstand gjør noe med måten vi tenker om det som en gang var. Det bevisstgjør og åpner opp for nye perspektiver på livet. Som verdien av minner, som kan bringe deg tilbake til noen på et blunk: «Ikke glem din fars begeistring for torden som flerret himmelen. Midt på natta så dere opp på uværet ute på verandaen. I virkeligheten var du så redd, men du sa ikke noe. For dette var en måte du kunne være nær faren din på. Og akkurat i det øyeblikket elsket du ham så høyt. Ikke glem faren din, og hans far, din farfar.» I det hele tatt - ikke glem! I stykket siteres forfatteren Ursula Andkjær Olsen. Og det er som om ordene hennes får en ny klang inn i denne helt spesielle tiden: Å huske er å elske.

LES OGSÅ:

• Steinar Opstad har aldri skrevet dikt slik

• Også Inger Bråtveit skreiv tekst frå ruinen

---

Fakta:

---