– Det finnes skjult jødehat i Bergen

Få kjenner historien til jødene bosatt i Norges nest største by. De var aldri spesielt mange, og som følge av deportasjonene ble de nærmest utslettet.

I dag har de sin egen forening, men byens jøder føler seg stadig ikke trygge.

Vil ikke stå på liste

Det er først i vår tid at jødene i Bergen har organisert seg i en egen forening. Det Jødiske Samfunn i Bergen (DJSB) ble stiftet i 2020. Gideon Ovadya er leder av foreningen. Men medlemslisten får du ikke.

– Medlemslisten vår er konfidensiell. En del medlemmer vil ikke stå på liste. Det finnes skjult jødehat i Bergen, og mange vil ikke utsette seg for det, sier Ovadya.

Allerede i 2019 skrev BA om at jødiske barnefamilier ikke føler seg trygge. Mangelen på sikkerhet er grunnen til at mange jøder i Bergensområdet ikke ønsker å stå på DJSBs medlemsliste, sier Ovadya.

– De vil holde seg skjult, sier han.

Det finnes skjult jødehat i Bergen

—  Gideon Ovadya, leder i Det Jødiske Samfunn i Bergen

Drømmer om eget tilholdssted

At medlemslisten holdes skjult har gjort det vanskelig for DJSB å søke om offentlige midler.

Foreninger regner seg ikke som et trossamfunn, og valgte derfor i desember 2022 å søke om penger via Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter. Jøder er – sammen med kvener, samer, rom og romanifolk – en av Norges fem nasjonale minoriteter.

– Vi er en organisasjon som vil ivareta jødisk kultur og tradisjoner i Bergen, ikke et trossamfunn, sier Ovadya.

Søknaden endte med avslag. For å kunne motta driftsstøtte som en lokalforening for en nasjonal minoritet, er det et minimumskrav at man har 100 registrerte medlemmer. DJSB oppgir selv at de har i underkant av 80.

Foreningen søkte om midler i håp om å etter hvert få råd til sitt eget faste tilholdssted. Dette er noe som ifølge Ovadya ville vært svært betydningsfullt.

– Vi er hjemløse. Et fast tilholdssted ville løst mye.

[ Les også: Den første organiserte Jom Kippur-gudstjenesten i Bergen noensinne ]

Ingen kontinuitet

Samtidig som de har for få medlemmer, har DJSB også et annet problem: Forskriften om driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter regner ikke personer som har flyttet til Norge etter 1950 – eller deres etterkommere – for å tilhøre en nasjonal minoritet.

De færreste medlemmene i DJSB har familietilhørighet til Norge fra før 1950. Spørsmålet er om de kunne ha hatt det.

Det jødiske miljøet i Bergen har aldri vært særlig stort, og etter krigen utgjorde de knapt nok noen.

– Våre medlemmer og deres familier har stort sett kommet til Norge etter 1950. Det er ingen kontinuitet mellom oss og de jødene som bodde i Bergen før, forteller Ovadya.

I motsetning til både Oslo og Trondheim har det i Bergen aldri fantes hverken en synagoge eller et jødisk trossamfunn. Hva kan det komme av?

Beinhard konkurranse

– Jeg har konkludert med at det skyldes litt ulike forhold, sier Per Kristian Sebak.

Han er historiker og til daglig avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest. I tillegg har han skrevet boka Vi blir neppe noensinne mange her – jøder i Bergen 1851–1945 (2008) om jødenes historie i regnbyen. Han forteller at det tidspunktet forholdene lå best til rette for opprettelsen av et trossamfunn var årene rundt 1910, da det bodde rundt 60 jøder i byen.

Av ulike grunner ble det allikevel aldri noe av. En av årsakene mener han er at mange av de jødene som bodde i Bergen drev med det samme. Sebak forteller at avisreklamer og andre kilder fra den tiden vitner om hard konkurranse og dårlig samhold. Flere av forretningene måtte gi opp etter kort tid.

– De fleste drev samme type forretning, herreekviperingsforretninger eller kortevareforretninger – en type butikk hvor man ikke selger varer som måles eller veies, men selges stykkevis. Dette gjorde at de var direkte konkurrenter. Dermed hadde man kanskje ikke det samholdet som var nødvendig for å få på plass et trossamfunn.

Barnemangel og bybrann

I tillegg til den innbyrdes konkurransen, nevner Sebak også en annen – og antagelig også viktigere – årsak til at det aldri oppstod noe særlig jødisk samhold i Bergen.

– Med noen unntak fikk ikke jødene i Bergen mange barn.

Mange av tradisjonene i synagogen er knyttet til det å ha barn. Uten det har man kanskje ikke samme motivasjon til å danne et trossamfunn, mener Sebak. I tillegg kan det bli en selvforsterkende effekt: Mangelen på synagoge blir i seg en grunn til at folk velger å flytte.

– Av de som fikk barn, valgte flere å flytte da barna kom i Bar Mitzva-alder, nettopp fordi man da søkte seg til et større jødisk miljø, forklarer historikeren.

En tredje årsak er bybrannen i 1916. Under denne brant store deler av det viktigste forretningsstrøket i Bergen ned – inkludert en del jødisk-eide forretninger. I kjølvannet av brannen valgte flere å forlate byen.

Av de som fikk barn, valgte flere å flytte da barna kom i Bar Mitzva-alder

—  Per Kristian Sebak, historiker

Et miljø forsvinner

Utover 1920- og 1930-tallet ble det vanskeligere å innvandre til Norge. I tillegg ble det i etterkant av Sovjetunionens opprettelse også vanskeligere å flytte fra Russland og andre østeuropeiske land. Det var her mange av jødene som hadde flyttet til Norge årene i forveien hadde kommet fra. Ved krigsutbruddet i 1940 fantes det derfor kun et 30-talls jøder i Bergen.

Av disse ble 17 deportert til Auschwitz og drept. Noen klarte å komme seg unna ved å rømme fra Bergen, men få av dem returnerte til byen. Noen registrerte seg ikke som jøder, og ble derfor ikke arrestert. Ved folketellingen i 1950 oppgir kun seks personer å være jødiske.

– Det fantes ikke noe jødisk miljø i Bergen på 1950- og 60-tallet, sier Sebak.

Avhenger av Midtøsten

– Vi ser at negative holdninger til jøder blusser opp hver gang Midtøsten-konflikten blir aktuell i mediebildet.

Vibeke Kieding Banik er historiker, og har skrevet og forsket mye på jøders situasjon i Norge. Hun sier hun ikke har grunnlag for å si noe om synet på jøder i Bergen konkret, men hun sier det i Norge som helhet henger tett sammen med situasjonen i Midtøsten.

– Når den blir aktuell, merkes det ved antall trusler. Det er en trigger som gjør at mye grums kommer frem.

Negative holdninger til jøder blusser opp hver gang Midtøsten-konflikten blir aktuell i mediebildet.

—  Vibeke Kieding Banik, historiker

I tillegg mener hun at eldre antisemittiske forestillinger, som at jøder er pengegriske, og at det finnes jødiske konspirasjoner som egentlig kontrollerer verden, fortsatt eksisterer i befolkningen.

HL-senteret undersøker hvert femte år befolkningens holdninger til jøder. Den siste av disse undersøkelsene som ble gjennomført i 2022, viser at det har vært en liten endring i positiv retning: 4,7 prosent av befolkningen opplyser å ha motvilje mot jøder, sammenlignet med 6,7 prosent i 2017.

– Samtidig føler jøder selv at antisemittismen øker, sier Kieding Banik.

[ Herman Sachnowitz sine døtre forteller om oppveksten: – Far lærte oss å bli fryktløse ]

Symboltungt

Det jødiske miljøet i Bergen er fortsatt forholdsvis lite. Samtidig er det bred enighet om det er viktig at det nå finnes en felles organisasjon.

– Vi følte det var på tide. Vi har alt vært her lenge uoffisielt, sier Gideon Ovadya.

Også Per Kristian Sebak mener det har stor betydning at det nå finnes en jødisk forening i Bergen.

– Det danner grunnlag for et jødisk samfunn, for mange er det viktig å være medlem av et fellesskap. Det hører hjemme i en by på Bergens størrelse.