Advarer mot skippertak for kirkebygg

Like før jul mottok statsråd Kjersti Toppe (Sp) kirkebygg-rapporten fra Den norske kirke (DNK) og Riksantikvaren (RA). «Folk bryr seg om kirkene sine», sa statsråden og lovet på vegne av to departementer å utarbeide en nasjonal bevaringsstrategi før sommeren.

«Etterlengtet vedlikehold av kulturminner kan endelig komme i gang», sier kirkedirektør Ingrid Vad Nilsen på Den norske kirkes hjemmeside. Vedlikeholdsetterslepet er enormt, og det haster.

I juli i fjor lovet 10 milliarder kroner til vedlikehold og bevaring av norske kirkebygg.

Boom

I ei tid med nedgang i annen byggeaktivitet, kan et program av denne størrelsen gjøre godt også for byggebransjen. «Vår bransje skal gjøre mye av jobben, men vet vi hva vi går til?» Det spørsmålet stilte fagansvarlig Øyvind Buset nylig i fagtidsskriftet Murmesteren.

Stortinget har vedtatt at landets steinkirker fra middelalderen skal stå i god stand til jubileumsåret 2030. Rapporten som ligger på regjeringens bord, gjentar dette målet, men sier samtidig at «istandsetting av alle de kulturhistorisk verdifulle kirkene vil kreve langt mer tid.» Steinkirkene er bare en del av jobben. Rapporten fra DNK og RA anbefaler at det lages ett bevaringsprogram for middelalderkirkene, ett for kirker fra 1537–1850 og ett for kirker etter 1850.

---

Kirkebevaring

• I desember leverte Riksantikvaren og Den norske kirke sine råd til statsråd Kjersti Toppe på hvordan landets kirker bør bevares.
• Rapporten tilrår en strategi med tre program inndelt etter kirkenes alder - ett for middelalderkirkene, ett for kirker fra 1537–1850 og ett for kirker etter 1850.
• Rapporten sier tydelig at dette vil ta tid. Hvor lang tid avhenger blant annet av markedet og de antikvariske fagmiljøene sin kapasitet og evne, og den årlige finansieringen fra både stat og kommune.
• I løpet av dette halvåret skal Barne- og familidepartementet og Klima- og miljødepartementet utarbeide en nasjonal bevaringsstrategi.

---

Urealistisk mål

Flere Vårt Land snakker med kvier seg for å si at 2030-målet for steinkirkene er urealistisk. De vil ikke rokke ved den politiske viljen som ligger til grunn. Advarselen er likevel klar: Hastverk er lastverk. Få tør si noe sikkert om effekten av en stor pengestrøm over få år. Advarselen ligger også innebygget i rapporten fordi det på flere felt mangler kompetanse. Det gjelder både den kulturhistoriske og bygningsfaglige kompetansen og de tradisjonshåndverkere som må til for å utføre oppgavene.

To år er gått siden alarmen sist gikk for 18 av de eldste steinkirkene. De hadde kritiske skader som måtte repareres innen ett år. Før jul ble advarselen gjentatt: Kirker «råtner på rot».

Med få unntak eies kirkene av soknet. Sitter kommunene nå og venter i enda et halvår? Eller for å snu på kirkedirektørens utsagn: Er ikke det etterlengtede vedlikeholdet i gang?

Sjekkliste

Vi sendte tre spørsmål til kirkeverge Øivind Eismann i Holmestrand kommune. Hva er dere i gang med? Hvordan finner dere kompetente rådgivere og håndverkere? Hvordan finansierer dere arbeidet?

Eismann svarte svært grundig. Med nærmere 300 detaljerte foto dokumenterer kirkevergen arbeidet som pågår i Hof kirke. I et skjema synliggjør han status for vedlikeholdet på hver enkelt kirke. Han deler også sin 29 punkts sjekkliste for prosjekter knyttet til fredede og listeførte kirkebygg. Den ligner mest det bileiere kjenner som en EU-kontroll.

[ Prislapp på to milliarder for steinkirkene ]

I knappe fem år har Eismann hatt ansvaret for kirkene i kommunen. Blant dem er det fire steinkirker fra middelalderen – Hof, Vassås, Botne og Sande. Han mener de ligger rimelig godt an. Ved Hof kirke er mye gjort og utbedringer av takkonstruksjon og yttertak pågår. Klokketårnet var i ferd med å sige ned, og svaien i taket var faretruende.

Vassås kirke har behov for en grundig tilstandsrapport. Skifer faller ned. Vann fra vinduene renner inn i kirken. Murkanten forvitrer og flasser ved foten av inngangsdøra.

[ Steinkirkene bak skjema ]

Håndverkerkø

– Hva er forklaringen på at dere ligger rimelig godt an?

– Kommunen har prioritert i en trang økonomi. Mine forgjengere har vært flinke til å jobbe kirkene inn i dagsordenen, slik at politikerne skjønner at behovet ikke er dekket med det første. Men også kommunepolitikere har hørt om milliardene. Tror du det øker deres trang til å finansiere? Vår ramme er foreslått redusert fra og med neste år, svarer han.

Vår ramme er foreslått redusert fra og med neste år

—  Øyvind Eismann

Lista er lang over de tiltak han mener er nødvendig for å ta vare på kirkene. Først på lista er mangelen på tradisjonshåndverkere. Kirkevergene i Drammen, Horten og Holmestrand hadde møte for å bli enige om hvor det hastet mest. Slik kunne de unngå å gå i veien for hverandre når de bestilte innsats fra en og samme snekker. Å lære opp nye håndverkere tar mange år.

Kirkebyggrapporten peker på den samme usikkerheten: Forholdet mellom små håndverksmiljø og store tilskudd vil trolig være utfordrende. Snekkere regnes ikke å være den største utfordringen. Det er vanskeligere å finne mange nok murere som behersker gamle teknikker.

Kirkeverge-solo

Eismann peker på at det bare er 19 kommuner i Norge med mer enn 50.000 innbyggere. 126 kommuner har mindre enn 3.000 innbyggere. Derfor er det få fellesråd som har midler til å ha en egen stilling til forvaltning av kirkebygg. I de fleste kommuner faller det derfor på kirkevergen aleine å ha ansvar for renovering og drift av historiske kirkebygg, sammen med alle andre oppgaver.

Foruten rein tidsnød fører det til mangel på nødvendig spesialkompetanse og høye kostnader til eksterne konsulenter og entreprenører. Fordi kirkeverger har ulik byggkompetanse, ser Eismann faren for å gjøre feilvurderinger og saksbehandlingsfeil. Han peker også på at mange kirkeverger bare er med på å renovere én kirke før de bytter jobb.

På årets statsbudsjett ble det foreslått 50 millioner til kirkebygg. KAs reaksjon var at tempoet må opp om 2030-målet skal nås. Da budsjettet var ferdigforhandlet, var beløpet redusert til 40 millioner. Eismann gjør likefullt regnestykket på hva som vil skje dersom departementet skal dele ut 10 milliarder fordelt på de neste 25 årene, altså 400 millioner i året.

– Jeg mistenker at tilgangen på de nødvendige ressursene vil være så knapp at prisene vil gå opp, køene bli gedigne, og kaoset vil være vanskelig å unngå uten at det tas grep, sier han.

Flaskehals

Kirkebyggrapporten fra Den norske kirke og Riksantikvaren gjør en lignende beregning og konstaterer at så stor aktivitet forutsetter en «kraftfull satsing på kompetansebygging og kapasitetsøkning».

Satsingen vil, ifølge samme rapport, også kreve «økt bemanning i forvaltningen». Den slår fast at «forvaltningen av kirkebygg er kompleks og innebærer en rekke lovverk og involvering av mange instanser.»

En flaskehals er saksbehandlingstid hos Riksantikvaren. Eismanns «rekord» er på 14 måneder søknadsbehandling hos Riksantikvaren. Det tar sjelden under tre måneder å få et svar.

– Dette må løses før millionene rulles ut. Jeg bebreider ikke RA for den manglende kapasiteten. Det skyldes politiske prioriteringer, sier han.

Før kirkevergen kan sette i gang noe som helst, må også bispekontoret, fylkeskommune og i noen tilfeller statsforvalteren inn. Søknader må godkjennes av prost og menighetsråd.

– Og alt i riktig rekkefølge, påpeker Eismann.

Advarsel

I Gran kommune ser ordfører Randi Eek Thorsen det som en ære å ha tre middelalderkirker. Hun er glad for at de i samspill mellom kommune, kirke og Riksantikvar har klart å holde kirkene i god hevd.

– Uten drahjelp fra Riksantikvarens ekstrasatsing, ville vi neppe klart det, sier hun.

Kirkeverge Ole Jakob Dyrnes er glad for løftene om satsing på steinkirkene. Søsterkirkene på Gran står høyt i kurs i lokalsamfunnet. Da man kom til at kirkeveggene burde kalkes for å bevare murverket, arrangerte de folkemøte for å få folk med på endringen.

Uten drahjelp fra Riksantikvarens ekstrasatsing, ville vi neppe klart det

—  Ordfører Randi Eek Thorsen

To av steinkirkene i Gran er nylig brukt som arena for et etterudanningskurs i kalkmuring for faglærte murere. Der var Morten Stige en av kursholderne. Gjennom firmaet Fabrica er han en kommersiell aktør i denne sammenhengen. De har også hatt ansvaret for kalkpussingen av østgavlen på Mariakirken, som er kommunenes tredje steinkirke.

Da sementen kom for 150 år siden, ble det kvikkfiksen i mange skrøpelige kirkevegger. Det tok flere generasjoner å skjønne hvor galt det gikk når man tettet 800 år gamle steinvegger med sement. Stige har vært med på det møysommelige arbeidet med å lære gamle teknikker og reparere ødelagte kirkevegger.

Nå advarer Stige både mot krisemaksimering og skippertak.

– Mitt råd er å skynde seg langsomt og tenke ut over 2030. De fleste kirkene har bedre av å vente et par år enn at ting gjøres feil enda en gang, sier han.

Møte på stillaset

Kirkebyggrapporten er god, mener Stige, men han savner et enda klarere uttrykk for den kunnskapsutviklingen som må ivaretas.

– Hvert stillas som settes opp ved kirkene, er en avgjørende arena for denne kunnskapsutviklingen, sier han.

Stige minner om at alle istandsettingstiltak er destruktive. Som arkeologer, hugger man ut middelaldermørtel og avdekker veggens historie. Den må tas vare på både som bygningsarkeologisk og byggteknisk kunnskap og for å lære av middelalderhåndverket. Med hver jobb må det derfor følge ressurser til å observere og dokumentere det man finner. Den jobben må skje på stillaset. Det er ikke en skrivebordsøvelse, mener Stige.

Mitt råd er å skynde seg langsomt og tenke ut over 2030

—  Morten Stige

– Slik dokumentasjon er ofte en mangel slik det var ved stavkirkeprosjektet, og den feilen må vi ikke gjøre igjen. Her kommer tverrfagligheten inn. De beste håndverkerne er sjelden de beste til å lage rapporter. Det er gjerne ikke derfor de er blitt gode håndverkere. Vi kan lære dem opp i hva de skal se etter og samarbeide om å få det tolket og dokumentert, sier Stige.