Oskar (6) har en klokke som viser langt mer enn tiden

– Den er helt perfekt, sier Oskar Høiseth Wist (6).

Ferien er på hell, og han og tante Ragnhild Høiseth koser seg i varmen ved Sognsvann i Oslo. Oskar snakker om klokken han har på håndleddet. Som mange andre norske barn har han en klokke som viser langt mer enn bare tiden.

Smartklokker gjør det i dag mulig for barn å ha kontakt med foreldrene gjennom dagen. I tillegg kan de bli sporet på et kart, spille spill, høre på musikk og mye annet.

– Jeg bruker den til å telle skrittene mine, og det er ganske gøy. Rekorden min er 22.000 skritt på en dag, forteller Wist stolt.

Øker i popularitet

Foreldreundersøkelsen til Medietilsynet fra 2020 viste at hvert tiende norske barn hadde en slik smartklokke. Og ifølge Barnevakten, en stiftelse som formidler fakta og råd om barn, unge og medier, har bruken av slike klokker økt betydelig siden da:

– Smartklokker er blitt veldig utbredt. Og det er særlig de siste to-tre årene at dette er blitt veldig, veldig vanlig, sier Kris Munthe, rådgiver i Barnevakten.

Inntrykket understøttes av regnskapene til den største norske produsenten av slike klokker, Xplora, som femdoblet driftsinntektene fra 2019 til 2021. I fjor var driftsinntektene over 256 millioner kroner.

Klokkene betyr trygghet, tror Oskars tante Ragnhild Høiseth.

Vel å merke hvis man bruker dem med måte, sier hun:

– Ungen må ha frihet. Det er kanskje ikke så kjekt hvis det blir overvåkning. Dette må først og fremst være en trygghet, for barn og foreldre.

Avlytting og sporing

Parallelt med at klokkene har inntatt markedet, har også debatten om barns rett til privatliv økt i styrke.

Klokkene deler ikke bare posisjonsdata, men noen av dem har også en mulighet for avlytting, presentert som såkalt «fjernlytting». I 2018 tok dessuten Datatilsynet tak i hvordan opplysningene ble lagret og delt, og fattet vedtak mot tre ulike leverandører.

En som har vært kritisk til hvordan klokkene utfordrer personvernet, er Elisabeth Gerhardsen, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Men hun ser også positivt på smartklokkene:

– Før hadde alle hjem og arbeidsplasser en fasttelefon, mens det i dag er mye vanskeligere å få fatt i foreldre for et barn som er hjemme alene, med mindre det selv har en «duppeditt» det kan ringe med. En gjennomsnittlig 9-åring er distré, mobilen blir gjerne liggende i sekken som er glemt igjen på fotballbanen. Klokken fungerer som en litt begrenset mobiltelefon som sitter fast på armen, slik at de ikke kan miste den. Det tror jeg er mye av grunnen til populariteten.

[ Arkitekt mener dagens lekeplassnorm gavner verken barna eller samfunnet ]

Brukte personsøker

På Sognsvann møter vi ti år gamle Jonas som løper rundt med en blå smartklokke på armen. Bestefar Per Tronås husker hvordan det fungerte før:

– Jeg er litt sånn technofreak. Og selv utstyrte jeg barna med en «pager», sier bestefaren, og forklarer hvordan han brukte personsøker til å sende korte tallbeskjeder med koder. 999 betød «kom hjem».

– Det var knarkerne og jentene mine som hadde en slik, humrer han, og tror populariteten til smartklokkene handler om nettopp sporingsmuligheten. Klokkene gjør det mulig å følge med på hvor ungene befinner seg, sier han, og mener mange foreldre er engstelige for barna.

– Er det noe med samfunnet som gir grunn til det?

– Jeg vet ikke om samfunnet er sånn at det er behov for det, men jeg opplever at veldig mange tror at samfunnet er veldig farlig.

Umodne niåringer

Foreldreundersøkelsen fra 2020 viste at en av ti foreldre bruker ulike virkemidler for foreldrekontroll. Det er vanligst blant foreldre til 9–10 åringer. I 2020 brukte hver femte forelder til barn i denne aldersgruppen en form for sporingsteknologi på avkommet.

Barnepsykolog Gerhardsen mener det har sammenheng med at barn i denne aldersgruppen slutter på SFO/Aktivitetsskole, og skal venne seg til å være hjemme alene etter skolen:

– Men fortsatt er de ganske umodne i hodet sitt. De er naturlig surrete i den alderen, men skal likevel huske å låse døra eller å gå på trening. Behovet for foreldrekontroll handler nok ikke så mye om å hindre dem fra å gjøre noe galt, men å sikre at de gjør det de skal gjøre.

I samfunnet sett under stort er det økende fokus på trygghet. Årsaken tror jeg handler om at vi har ressurser til det

—  Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog

Fokus på trygghet

– Hva forteller det om foreldregenerasjonen at de tar i bruk dette?

– I samfunnet er det økende fokus på trygghet. Årsaken tror jeg handler om at vi har ressurser til det. Jeg tror ikke min farmor var mindre glad i barna sine, men hun hadde ikke kapasitet til å holde øye med fem barn når hun sto og vasket klær i bekken, sier hun, og tror en annen årsak er at samfunnet fremstår «mer komplisert»:

– Før ble barn advart mot lokkemenn, men i dag er lokkemennene blitt digitale. Vi er dessuten mer klar over at det ikke nødvendigvis er fremmede som utgjør en trussel, det er i like stor grad en trener, en nabo eller andre man kjenner, sier hun, og konstaterer:

– Selv om det er mye positivt med klokkene kan de nok noen ganger gi en falsk trygghet. Foreldrene tenker kanskje at barnet vil ringe med en gang det skjer noe ubehagelig, som for eksempel mobbing, men det gjør de ikke alltid. Barn kan kvie seg for å fortelle, eller det kan være lang avstand mellom foreldre og barn i det øyeblikket noe skjer.

– Ikke nødvendigvis overvåkning

Kris Munthe i Barnevakten konstaterer at smartklokker er første steget før barna får egen mobil. Han tror bakteppet for smartklokkebølgen først og fremst handler om tilgjengelighet og kontakt i et ellers heldigitalt samfunn.

– Hvor viktig er muligheten for å spore barna?

– Det tror jeg er ulikt. Foreldre har jo alltid hatt behov for å vite hvor barna er, særlig når de er små. Det er ikke nødvendigvis snakk om overvåkning når de er i seksårsalderen, selv om dette selvsagt blir en problemstilling etter hvert, sier han og oppfordrer foreldrene til å ha et langsiktig perspektiv på bruk av digitale verktøy:

– Klokken er bare en start, og så må ungene lære å bli mer og mer selvstendige etter hvert, sier Munthe.

– Jo eldre barnet er, jo mindre greit er det. Og jeg synes det er høyst uetisk å bruke en GPS-funksjon hvis barnet ikke er klar over det. Barna skal vite om at de er overvåket, sier barnepsykolog Gerhardsen, som har dette rådet:

– Hvis du bruker klokka «mot» barnet, og sier for eksempel at «jeg så du var i kiosken, når du egentlig skulle lest lekser», vil nok barnet fort utvikle måter å omgå problemet på, som for eksempel å legge klokka igjen hjemme. Det er også viktig å huske på at klokkene ikke alltid viser presise koordinater. Mitt eget barnebarn var ifølge klokken sin i Kina, mens det satt på skolen.