'Det går fint an å være kristen og likevel mene at aktiv dødshjelp burde være lov'

– Dette synes jeg er positivt.

Forfatter og filosof Ole Martin Moen sikter til Human-Etisk Forbund (HEF), som på landsmøte i sommer vedtok å initiere en politisk utredning om aktiv dødshjelp.

– Det ligger en verdidom i å ha en utredning, det er ikke nøytralt. Med dette sier HEF at det er en mulighet for å tillate det, sier Moen.

Utredningens betydning

At en utredning kan romme en verdivurdering var også lege Morten Horns innvending. Til Vårt Land i slutten av august sammenliknet han dette med å gå inn for en utredning av oljeboring i Lofoten – noe han mener i praksis er første steg. HEF svarte imidlertid at dødshjelp-utredningen først og fremst skulle løfte debatten til et nasjonalt nivå, og at forbundet fortsatt ikke har tatt noe standpunkt for eller mot.

Moen er glad for HEFs forslag.

– Dersom man legger vekk de religiøse motsigelsene, gjenstår slik jeg ser det bare spørsmålet knyttet til implementering. Og da trenger man en utredning.

LES OGSÅ: Flertall mener Norge bør åpne for aktiv dødshjelp

Umoralsk eller straffbart?

I sommer kom boken Aktiv dødshjelp: etikk ved livets slutt, skrevet av Moen og Aksel Braanen Sterri. De er begge åpne om at de er for aktiv dødshjelp, og bruker store deler av bokene på å ta for seg motargumentene. Noen av argumentene avvises, mens andre fremheves som sterke.

– I dødshjelpsdebatten er det svært mange motargumenter som blir trukket frem, noen er gode, men overraskende mange er dårlige. Et av målene var å ordne og tilgjengeliggjøre en debatt som ofte er ganske rotete. Boken er først og fremst en akademisk bok ment å skulle presisere, samle og systematisere de beste argumentene mot aktiv dødshjelp. Samtidig er vi ærlige om vårt eget standpunkt, og våre eventuelle tilkortkommenheter.

Moen og Braanen Sterri konkluderer med at aktiv dødshjelp bør tillates når en pasient lider uutholdelig, lever uten utsikter for bedring og har tatt et gjennomtenkt valgt om å dø.

– Det er ikke så mange argumenter for, men de tre er veldig tungtveiende.

– La oss si at man av religiøse grunner mener at aktiv dødshjelp er galt. Da må man spørre seg om man mener det er umoralsk eller om det bør være forbudt og straffbart. I dag er dette håndhevet via straffeloven.

Moen mener det ikke er noen åpenbar sammenheng mellom å mene at noe er umoralsk og at det bør være straffbart, og bemerker at det bør være et rom mellom hva man selv mener er rett og hva alle skal måtte føye seg etter. Han sammenligner det med ytringsfrihetsdebatten, der påstander ofte blir stemplet som forkastelige, men like fullt tillates i ytringsfrihetens navn.

– Jeg tror det er viktig å reflektere over om det er en moralsk dom eller en politisk dom som vi skal bruke statsmakten til å tvinge gjennom? Det går fint an å være kristen og mene at aktiv dødshjelp er umoralsk, men likevel mene at det bør være lov. Hvorfor er ikke den stemmen til stede blant kristne i dødshjelpsdebatten?

LES OGSÅ: – Enkelthistoriene om aktiv dødshjelp må ikke danne grunnlaget for lovgivning

Generasjonsskifte

Ingen av de politiske partiene representert på Stortinget har gjort noe aktivt for å utrede aktiv dødshjelp, men Frp har som eneste parti hatt en åpning for aktiv dødshjelp programfestet i noen år.

Hos ungdomspartiene stiller det seg betydelig annerledes. Ungdomspartiene til Høyre, Venstre, MDG, SV og Frp er alle for aktiv dødshjelp, det samme er ti fylkeslag i AUF. Moen mener det er et generasjonsskifte man de siste årene har sett konturene av.

– Vi burde egentlig ha kommet dit at vi hadde tillatt aktiv dødshjelp allerede. 70 prosent av befolkningen er for, så det er paradoksalt. Jeg tror ikke det er så lett å være den som går først. Frp har det programfestet, men de griper aldri fatt i det. Det er så lett å få store argumenter mot deg, at du vil tilby en dødssprøyte i stedet for dødshjelp, liksom.

Mens Ipsos MMI tidligere i år viste at tre av fire nordmenn er positive til aktiv dødshjelp, er legene mer tilbakeholdne. Tall fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo slo fast at omtrent tre av ti leger er enige i at aktiv dødshjelp bør være lov i enkelte situasjoner.

Dødshjelpmotstandere trekker ofte frem at det strider med legeetiske retningslinjer. I boken refererer Moen og Braanen Sterri til den konservative legen Leon Kass, som mener legeyrket har en iboende etikk som inkluderer at man aldri skal drepe.

– Legger man den etikken til grunn er aktiv dødshjelp i strid, men er det en rimelig legeetikk? Vi tar til orde for at leger bør sikre velferd, smertelindring og autonomi for sine pasienter, og dersom det er den grunnleggende tanken, er det ingen ting som gjør at man ikke burde kunne utføre aktiv dødshjelp, mener Moen.

LES OGSÅ: Skisserer modell for aktiv dødshjelp

Fremtiden

Forfatteren trekker frem et tankeeksperiment: Tenk deg at aktiv dødshjelp var tillatt. Så får du muligheten til å signere en avtale. Hvis du signerer den, reserverer du deg fra noen gang å kunne få dødshjelp, uansett hvor vondt du får det og uansett hvor innstendig du ber om det i fremtiden. Ville du ha signert?

– Jeg tror veldig mange ville nølt om det gjelder en selv, men at få ønsker å opprettholde aktiv dødshjelp for andre. Om man ikke vet om hadde signert den for seg selv, bør man i hvert fall være veldig forsiktig med å signere den for andre.

Om utsiktene for aktiv dødshjelp i Norge, tror Moen det fortsatt vil ta litt tid. Han spår at innen et tiårsperspektiv har det kanskje blitt legalisert.

– Jeg tror det vil være litt mer nøling, men så tror jeg det vil komme et ras så fort ett parti stiller seg positive. Det er uklart hvor på spekteret det partiet er, det kan være Frp som har hatt det programfestet, det kan likeså godt være SV. Jeg tror dette er en sak som er uavhengig av høyre-venstre-aksen. Jeg tror de partiene som tar de første skrittene kommer til å tjene på det.

---

Aktuell bok

• Aktiv dødshjelp: etikk ved livets slutt
• Av Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri
• Cappelen Damm Akademisk 2019

---