Krenker niqab-forbud fri religionsutøvelse?

Debatten om ansiktsdekkende, religiøse plagg går over Europa – og noen land har innført forbud. Men det er stor sprik mellom lovgivere og de som forvalter menneskerettighetene.

Tor A. Wigum disputerte sist uke for sin doktorgrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Der analyserer han hvilke begrensninger Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) kan legge på lovgivere – om deres rett til å lovregulere bruk av religiøse klær og symboler i det offentlige rom.

– Her oppstår det interessekonflikt og sprik mellom enkeltland og de organer som forvalter menneskerettighetene, sier Wigum.

LES MER: Vil sikre fri religionsutøvelse

Menneskerettighet

Hovedregelen er at alle har rett til fri religionsutøvelse, slik det står nedfelt i Grunnlovens paragraf 16. Det samme prinsippet gjelder for de to internasjonale instansene som skal passe på at menneskerettighetene blir fulgt – og stemmer overens med lovverkene til enkeltstatene.

– I høst vedtok FN-komiteen at forbud mot bruk av plagg som burka og niqab i det offentlige rom, er i strid med artikkel 18 i deres konvensjon. Det er stikk i strid med lovverket i Frankrike, Danmark, Belgia og Østerrike – der bruk av slike religiøse plagg er forbudt i det offentlige rom.

Mister autoritet

Men FN-konvensjonen har begrenset juridisk autoritet som kan overprøve nasjonalstaters lovverk. Menneskerettighetskomiteen kommer med sitt syn på hvordan reglene i konvensjonen skal forstås. Komiteens avgjørelser tillegges betydelig vekt i norsk rettspraksis, men FN-komiteen kan ikke tvinge gjennom sitt syn dersom statene lar være å følge dem.

– Frankrike innførte loven i 2011, og jeg tror ikke de vil endre den – uansett om FN-komiteen sier at dette er en krenkelse av fri religionsutøvelse. Dette kan i så fall bidra til å svekke menneskerettighetskomiteens autoritet som avgjørelsesorgan. Enkeltland er folkerettslig forpliktet til å følge FN-konvensjonene, men har ikke forpliktelser overfor menneskerettskomiteens avgjørelser, altså deres tolkning av konvensjonen. I mange tilfeller blir avgjørelsene fulgt, men slike brudd og «ulydig» praksis kan bidra til å undergrave betydningen av menneskerettighetskomiteens avgjørelser, sier Wigum.

LES MER: Burkaforbud i Danmark

Stater i utakt

Wigum spår at flere land vil følge etter Frankrike med tilsvarende forbud mot bekledning.

– Men det er jo uheldig at flere stater kommer i utakt med menneskerettighetskomiteens syn.

Ett eksempel er en fransk sikh som krevde å bli avbildet med sitt religiøse hodeplagg i pass og sertifikat. Han tapte saken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som vurderte det til ikke å være en krenkelse, mens han fikk fullt medhold av FNs menneskerettskomité.

– Men det klare signalet fra FN fikk ingen innvirkning på Frankrikes avgjørelse. Det viser spriket i disse avgjørelsene, og hvor vanskelig det er å få innvirkning på enkeltstatenes håndtering av slike saker.

Ansiktsdekkende

I Norge ble det i august i år innført forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner.

– Loven gjelder for de som passer barn i barnehagen eller underviser, og alle som er til stede – fra barnehagebarn til voksne studenter. Den nye loven kom uten mye protester, det synes å være en klar, tverrpolitisk enighet om at det er en grunnleggende verdi å rent fysisk «vise ansikt» i skolen, sier doktoranden.

Noen høringsinstanser, blant annet flere universiteter, var uenige i behovet for lovendringen. Men etter innføringen har det ikke vært mange protester.

LES MER: Forbud mot ansiktsdekkende plagg

Niqab og burka

Om det skulle bli aktuelt innføre et generelt forbud mot niqab og burka i det offentlige rom i Norge, vil det skape noen juridiske dilemmaer. Norsk høyesterett har sagt at uttalelser fra menneskerettighetskomiteen tillegges «betydelig vekt» som rettskilde. Ordlyden i menneskerettighetskonvensjonene åpner for at det kan gjøres inngrep i retten til fri religionsutøvelse, men til nå har det her i landet blitt lagt få begrensninger på borgernes rett til fri religionsutøvelse. Om Norge innfører et slikt forbud vil man stå overfor en avveining – om hvor stort sprik man vil akseptere mellom norsk lov og FN-konvensjonens føringer.

I 2013 skapte det oppstyr da NRK-programleder Siv Kristin Sællmann ikke fikk lov å bære kors av sin arbeidsgiver. Kringkastingsrådet ga NRK full støtte, mens diskrimineringsombudet mente det brøt med loven. Saken ble anket inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som ga NRK fullt medhold. Wigum drøfter også denne saken i doktorgraden sin.

Religiøst symbol

– Som nyhetsoppleser har hun en rolle som skal være nøytral og objektiv, i det tilfellet er det forståelig at NRK kan regulere bruken av religiøse symboler. Politiet har en lignende instruks, som også er naturlig. Debatten kom opp igjen rundt programmet Faten tar valget. Hun gikk i hijab, men det tenker jeg er forenlig med rollen hun hadde i TV-programmet, der hun som ung muslim som skulle finne frem i det politiske Norge, sier han.

Førsteamanuensis Julia Köhler-Olsen ved OsloMet-storbyuniversitetet har forsket på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner. Hun er ikke redd for at FN-konvensjonen skal miste legitimitet gjennom forvaltningen av et omstridt tema.

– FN-konvensjonene har global oppslutning, og har en viktig rolle som tilsynsorgan og med sine rapporter om for eksempel religiøs diskriminering. Globalt er det mye religiøs diskriminering, blant annet overfor kristne grupper i mange land, sier hun.

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg er folkerettslig forpliktende for Norge.

– I sine avgjørelser viser domstolen forståelse for historiske, kulturelle og religiøse forskjeller fra land til land. Den vil være legitim og anerkjent, og beholder den statusen gjennom å akseptere enkeltstatenes frihet for eksempel på det religiøse feltet, sier Köhler-Olsen.