– Dette er Frp-seire, sier Jon Helgheim, integreringspolitisk talsperson i Frp.

I den politiske plattformen Høyre, Frp og Venstre la fram på søndag, går de blågrønne inn for å regulere religiøse symboler, plagg og praksiser for å fremme integrering og hindre sosial kontroll.

BERIT AALBORG: «Samarbeidet endrer norsk politikk»

Nikab og burka

Den nye regjeringen skal blant annet:

• «Ikke tillate ansiktsdekkende plagg» som nikab og burka i «barnehage og undervisningssituasjoner»

• Gi «arbeidsgiver styringsrett til å nekte ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden».

• «Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i forbindelse med statlig makt- og myndighetsutøvelse i politi, domstoler og kriminalomsorgen».

De tre partiene varsler også andre grep (se faktaboks).

Helgheim tror regjeringen kan samle et bredt flertall for de aller fleste av dem.

– Ja, det gjør jeg. Jeg skulle like å se noen som ville gå i fakkeltog for retten til å gå i heldekkende masker i en undervisningssituasjon.

LES OGSÅ: Alkoholstrid i vente – her er «verdipunktene»

Ap vil ha fortgang

Det har neppe Arbeiderpartiet planer om. Ap mener tvert imot at regjeringen somler med gjennomføringen. De blå har altfor lenge nøyd seg med å vurdere regler og tiltak.

Det mener Siri Gåsemyr Staalesen, Aps integreringspolitiske talsperson.

«Mye av politikken som fremmes i plattformen er allerede behandlet og vedtatt i Stortinget», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

«Forslaget om at det ikke skal tillates bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner ble opprinnelig fremmet av Ap i Stortinget», påpeker hun.

Staalesen vil imidlertid «ikke forskuttere Aps behandling av tiltakene» i den nye regjeringsplattformen.

Hun mener tiltak som fremmer arbeidsdeltakelse, slik som å fjerne kontantstøtten, er viktigere integreringstiltak «som regjeringen ikke går inn for».

LES OGSÅ: Ny blå-grønn regjering skaper historie

Mild innstramming

– Punktet om religiøse ansiktsplagg i barnehage og undervisning var ikke Venstre sitt forslag, men det er et tiltak som vi lever greit med, sier Guri Melby.

– Vi har vært opptatt av å unngå generelle forbud mot enkelte klesplagg, men i et liberalt samfunn er det også plass til å gjøre unntak fra livssynsfriheten i situasjoner der slike plagg er svært uhensiktsmessige, utdyper sentralstyremedlemmet i Venstre.

Hvis alle disse punktene i integreringskapitlet er ment slik, kan de være en videreføring av dagens linje. Nemlig at det i konkrete situasjoner kan være mulig å gjøre unntak fra hovedregelen om rett til praktisering av tros-, livssyns- og samvittighetsfrihet, forklarer Ingvill Thorson Plesner. 

Forskeren ved HL-senteret har skrevet boka Religionspolitikk. 

– Men andre av punktene kan tolkes ganske utvidende og være menneskerettslig problematiske, sier Plesner.

LES OGSÅ: Tajik: – I en del tilfeller blir Gud brukt til å holde kvinner tilbake

Kriminalomsorgen

For eksempel har kriminalomsorgen som helhet til nå ikke vært omfattet av forbudet mot religiøse klesplagg og symboler i forbindelse med statlig makt- og myndighetsutøvelse.

– Skal det for eksempel ikke være lov å gå med turban, kipa, kors eller hijab for de som jobber på en etterverninstitusjon for kriminelle eller ved sentralbordet på tinghuset, spør Plesner.

– Det kan jeg ikke svare på, svarer Melby når Vårt Land spør om dette.

Sentralstyremedlemmet satt ikke i forhandlingsrommet.

Andre av formuleringene er så generelle at de vil innebære en sterkere begrensning av samvittighets- og livssynsfriheten enn dagens ordninger, hvis de gjøres gjeldende over hele fjøla, påpeker Plesner.

– Skal alle kvinner med nikab kunne få et generelt yrkesforbud eller er det kun i bestemte situasjoner arbeidsgiver skal kunne innføre dette. Én tolkning vil være i samsvar med Venstres partiprogram, en annen med Frps. Partene har laget formuleringer som dekker det spennet. Og det er ganske bredt spenn. Slaget vil trolig stå når praksis skal meisles ut fremover, sier forskeren, og legger til:

– Disse forslagene synes utformet for å bøte på utfordringer i små deler av enkelte muslimske miljøer. Det er tankevekkende at den nye regjeringen gjør det til et så viktig anliggende å regulere akkurat denne gruppen.

Går dere lenger i å regulere religion av hensyn til integrering og sosial kontroll, Guri Melby?

– I så fall er det en veldig mild innstramming. Vi er langt unna generelle forbud og dette gjelder få. Venstre mener generelle forbud gjør heldekkende plagg til et større problem enn de er.

LES OGSÅ: Ap vil stille klare krav til demokrati og kvinneandel i trossamfunn

Finlandshette

Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) «savner en positiv vektlegging av tro og livssyn i plattformen som helhet».

– Utenom kapittelet om tro og livssyn, er det ganske fraværende. I stedet for å si ja til et tros- og livssynsåpent samfunn, virker de mer opptatt av at det skal være nøytralt, sier generalsekretæren.

Joys synes det er positivt at grepene som tas mot ansiktsdekkende plagg som nikab og burka er mindre inngripende enn forslag om generelle forbud.

Helgheim i Frp har derimot liten forståelse for Joys kritiske bemerkninger om få positive punkter om religion:

– Grunnen til at vi ikke har lykkes godt med integreringen, er at vi har lyttet til den typen stemmer. Til sist blir det en diskusjon om det er greit å stå foran en skoleklasse med finlandshette på. Vi må stille tydelige krav: Skal du lykkes i Norge, må du tilpasse deg.